Bærekraftmålene – Leaving no one behind

‘Ingen skal utelates’ er hovedprinsippet i bærekraftmålene.

Jeg er stolt over at vi i Unio er i forkant som fagbevegelse i å bygge den politiske plattformen på bærekraftmålene. Også Verdensforbundet for ergoterapeuter (WFOT) har vært tidlig ute med å vektlegge bærekraftig utvikling med ulike dokumenter (se egne oversikt nederst), og Ergoterapeutene har i sitt landsmøteprogram for 2017-2020 som hovedmål at forbundet skal arbeide for et inkluderende og bærekraftig samfunn

Bærekraftmålene

Helse- og velferdsfagene utgjør ikke de tunge profesjonene når det gjelder karbon og miljøgifter, og kan derfor lett forledes til å avgrense tiltakene til reduksjon av jobbreiser, bruk av videomøter, reduksjon av medlems-gadgets og papirbruk. Det kan være en fare for at vi gjør en ansvarsfraskrivelse ved å ikke se bredere på en bærekraftig utvikling. Jeg vil derfor løfte betydningen av en bærekraftig helsetjeneste.

Helse- og velferdsprofesjonene har et særlig ansvar for å tydeliggjøre at bærekraftig utvikling ikke bare handler om karbonutslipp, men hviler på samspillet mellom tre grunnpilarer:

  • Miljøforhold (karbonutslipp)
  • Sosiale forhold
  • Økonomiske forhold

Et eksempel fra virkeligheten

På tillitvalgtkurs nylig fanget jeg opp denne historien: Om han som bodde alene og måtte bruke nødalarm for å gi beskjed om dobesøk. Pleiepersonalet måtte kjøre i 10-12 minutter for å hjelpe. Dette skjedde flere ganger i døgnet. Tilfeldig ble dette fanget opp og vurdert av ergo- og fysioterapeut, som med tilrettelegging og trening fikk brukeren helt selvhjulpen. En diskusjon blant de tillitvalgte bekreftet dette med flere eksempler. Dette peker ikke på en bærekraftig helsetjeneste, men et dårlig brukerforløp, for sein innsats, manglende og tilfeldig tverrfaglighet, og unødig bilkjøring.

Ingen skal utelates

Når et av hovedprinsippene i bærekraftmålene er at ingen skal utelates inkluderer dette personer med funksjonsnedsettelser, eldre, og sårbare personer som faller utenfor i samfunnet vårt.  Dette handler om å utjevne sosiale forskjeller (mål 1 og 10), om universell utforming, aldersvennlige samfunn, skoler, boliger og fellesarealer med smarte løsninger der vi alle kan delta lengst mulig (mål 4 og 11), arbeidsdeltakelse for de som faller utenfor på grunn av ‘hull i CVn’ eller funksjonshindringer (mål 8), og om tverrfaglighet og bryting av siloer for å sikre samarbeid for å nå målene (mål 17).

Jeg vil særlig nevne bærekraftmål 3, Sikre god helse og fremme livskvalitet for alle, uansett alder. Dette angår behandling og palliativ omsorg, men i høyeste grad også rehabilitering, forebygging og helsefremming. WHO har blant annet tatt initiativ til Rehabilitation 2030 og ser dette i sammenheng med bærekraftmål 3. God helse

Fire prinsipper for bærekraftig helsetjeneste

Og hva er en bærekraftig helsetjeneste?

Jeg har latt meg inspirere av en tverrfaglig kampanje; The Campaign for Greener Health Care i Storbritannia, som har identifisert fire prinsipper for bærekraftig helsetjeneste (Frances Mortimer, 2010):

  1. Forebygging og helsefremming
  2. Empowerment, opplæring og egenmestring (rehabilitering)
  3. Effektive og gode forløp (sykehus-kommunehelsetjeneste-sivilsamfunn)
  4. Redusert karbonutslipp

Noen eksempler på bærekraftige løsninger

Med utgangspunkt i disse prinsippene er det oppmuntrende å vise til eksempler i Norge hvor det skjer mye allerede for å utvikle en bærekraftig helsetjeneste. Og ergoterapeuter er i høyeste grad er med. Dette må vi bare ha mer av:

Hverdagsmestring og hverdagsrehabilitering dreier seg om å aktivere ressurser for deltakelse og egenmestring. Dette dokumenteres som ønskelig og tilfredsstillende for den enkelte bruker og for helseteamet involvert, samtidig kostnadseffektivt for kommunene.

Tidlig innsats Gode eksempler er innsats i skole- og helsestasjoner for å hindre utenforskap, forebyggende og helsefremmende hjemmebesøk samt frisklivsarbeid. Flere kommuner har vektlagt tidlig innsats fra ergo- og fysioterapeut for eldre for å finne løsning med egen mestring før kompenserende hjemmetjenester. For eksempel tilrettelegging og trening i å mestre støttestrømper, dobesøk og dusjing som er noen av de vanligste praktiske utfordringene

Tilrettelegginger for å bo hjemme lengst mulig utsetter kostnadskrevende institusjonsopphold. Dette kan for eksempel være enkle tilpassinger av bad, kjøkken og inngangsparti.

Teknologiske løsninger, for å lette sosial kontakt og kommunikasjon, hverdagsaktiviteter med velferdsteknologi eller effektiv opptrening med spillteknologi. Med spillteknologi kan terapeuten trene med flere brukere samtidig, eller kommunehelsetjenesten kan følge opp trening fra spesialisthelsetjenesten. Dette viser seg å gi mer effektiv trening som supplementet til direkte terapeutkontakt. Mange eldre med demens som bor alene kan ha nytte av GPS, spesielt dersom de lett går seg vill på tur. Igjen er Trondheim i forkant og har med hell utprøvd GPS til personer etter grundig funksjonsvurdering av ergoterapeut. Dette gjør at personen kan bo lenger hjemme, i tillegg kan kommunen utsette eller slippe kostnader til sykehjemsplass. Endelig, etter lang innsats fra Ergoterapeutene, blir prosessen med hjelpemiddelsøknader digitalisert. Det er nesten ufattelig at søknadsprosessen til nå har skjedd ved hjelp av kopimaskin, papirbrev og å skrive gjentakelser av den samme informasjonen.

Gode forløp Det dreier seg om gode forløp for den enkelte bruker, jamfør læringsnettverket ‘gode pasientforløp’ som spør ‘hva er viktig for deg?’ Men dette dreier seg også om å sette inn riktig kompetanse til riktig tid ved å følge Lean-prinsipper og tjenestedesign. Her dreier det seg ikke bare om forløp mellom spesialist- og primærhelsetjenesten, men også samarbeid med sivilsamfunnet, med NAV, fritidsorganisasjoner, skole mm. Samfunnsbasert rehabilitering i Indre Østfold er et godt eksempel på gode rehabiliteringsforløp.

Hva kan vi gjøre?

Vi må alle gjøre vår del for en bærekraftig utvikling, alt teller. Vi kan

  • spørre den enkelte: Hva er dine viktige aktiviteter? Hvordan vil du delta i livet ditt?
  • se den enkelte person som en deltakende ressurs og ikke som passiv pasient
  • finne de effektive løsningene for ressursutløsing, og bidra til frigjøring og deltakelse
  • utvikle delingskultur
  • sikre gode samarbeidsformer og bryte silotenkning
  • finne de gode, effektive og trygge forløpene

Hva mener du?

Ergoterapeutene skal lage et standpunktdokument i 2020 med utgangspunkt i bærekraftmålene. Vi vil gjerne ha dine innspill og gode eksempler, her eller til post@ergoterapeutene.org (Merk emnet med Bærekraftmålene)

Mer å lese her

 

Publisert i bærekraftig, deltakelse, ergoterapi, politikk, teknologi, tilrettelegging, trening | Merket med , , , , , , , | Legg igjen en kommentar

Flott feiring av #ergoterapiensdag #worldOTday over hele landet!

Takk for aktivitet og deltakelse, ergoterapeuter! Jeg er overveldet over innsatsen og synliggjøringen i sosiale media! Trykk på kartet og se de kreative markeringene over hele landet og les min leder i Ergoterapeuten nr 5/2019

Ergoterapiens dag 2019Leder Ergoterapeuten nr 5 2019

Publisert i Uncategorized | Legg igjen en kommentar

Snakk om ergoterapi!

…og gjør det enkelt. #ergoterapiensdag

På Ergoterapiens dag den 27.oktober møter vi mange som vil vite mer om ergoterapi.  Min erfaring med å snakke om ergoterapi de siste årene viser at vi lykkes når vi snakker et helt vanlig språk om det som er viktig for alle; hverdagsaktivitetene.

Ergotrip

 

Hør meg snakk om samme tema på Ergotripp med Siv Iren og Ingunn. Klikk her eller her

 

 

 

Når du blir spurt om hva ergoterapi er, kan du selv velge om du svarer irritert, halvinteressert, avansert eller inviterer til dialog.

Enkel og inviterende dialog

Spørsmålet ‘hva er ergoterapi?’ har jeg tenkt på som ekte interesse og min mulighet til dialog. Jeg svarer gjerne med at mot-spørsmål:

Hva er viktig i livet ditt

Se brosjyre ved å klikke på bildet

– Det kan jeg gjerne svare på, men si meg først hvilke aktiviteter som er viktigst for deg i løpet av uka? Gjerne hverdagsaktiviteter som er meningsfulle og som du deltar i?

Dette åpner for spennende utveksling om interesser, jobb, organisasjonsliv og samfunnsdeltakelse. Deretter spør jeg:

Hva kan skje med utføringen av disse aktivitetene om du må amputere en arm? om du får så sterk angst at du ikke liker å gå ut? eller at en hodeskade gir deg problemer med hukommelse eller problemløsning?

Det er her ergoterapeuter kan komme inn for å sikre mestring og deltakelse i hverdagsaktiviteter. Vi kan trene selve aktiviteten eller ferdigheten som kreves for å gjøre aktiviteten, vi legger til rette omgivelsene hjemme, på skolen eller i jobben – eller vi forenkler selve aktiviteten. Vi jobber med å få personer til å gjøre sine viktigste hverdagsaktiviteter i sitt eget nærmiljø. Vi jobber med det gode samspillet mellom person, aktivitet og omgivelser.

kringla og deltakelseErfaringene de siste årene viser at vi lykkes når vi snakker helt vanlig språk om det som angår folk flest; hverdagsmestring og hverdagsaktiviteter. Hverdagsaktiviteter angår barn og unge. Mange unge blogger om hverdagsaktivitetene sine og voksne samtaler om hverdagens gjøremål. Mange deler hverdagsaktiviteter på SOME. 5-åringen, som over tid har møtt ergoterapeuten har forstått hva ergoterapi er, når hen sier til ergoterapeuten idet hun gjør et hjemmebesøk:

Hei. Æ veit ka du ska spør om! Du spør om korres aktiviteta æ like å gjør!

Gjør det enkelt: Ergoterapeuter er eksperter i hverdagsaktiviteter og samfunnsdeltakelse. Vi gjør hverdagslivet mulig. Ergoterapeuter jobber med det som er meningsfullt og viktig for innbyggerne for å sikre deltakelse og inkludering. Du finner din egen enkle måte å svare det på, og la deg gjerne finne inspirasjon fra Ergoterapeutenes nettsider

Person-aktivitet-omgivelser_ny

Trenger du illustrasjoner er alltid ‘kringla’ god å bruke. Ergoterapeuter sikrer deltakelse og inkludering ved å finne det gode samspillet og tilretteleggingen mellom person(er), aktivitet og omgivelser

 

Nederst på siden er linker til flere ressurser

 

Les videre

Publisert i deltakelse, ergoterapi, hverdagsmestring, inkludering, Retten til aktivitet og deltakelse, Uncategorized | Merket med | 3 kommentarer

Rekrutteringstilskudd til ergoterapeuter!

Det må tilrettelegges for at flere kan bo hjemme lengst mulig. Vi merker oss at statsbudsjettet prioriterer heldøgns omsorgsplasser med 3.6 milliarder kroner. Det vil alltid være noen med behov for institusjon, men dette blir likevel en feilprioritering. Her er lenke til video fra Helse- og omsorgskomiteen

HOK-høring 151019

Under er mitt muntlige innspill til Helse og omsorgdepartementet sin del av statsbudsjettet i Stortingets helse- og omsorgkomité  (HOK) den 15.10.2019. Her er utdypning i skriftlig innspill til HOK

På mine 3 minutter velger jeg å framsnakke behovet for å prioritere tilrettelegging for at flest mulig får bo hjemme lengst mulig. Dette krever andre løsninger enn institusjon.

Ergoterapeuter jobber særlig med at folk skal mestre å bo hjemme. Vi kombinerer innsats med å trene hverdagsaktiviteter, forenkle aktiviteter eller tilpasse omgivelsene. For eksempel med rehabilitering, boligendring, forebyggende hjemmebesøk, universell utforming eller bruk av hjelpemidler og velferdsteknologi.

Helse- og omsorgskomiteen, og alle partiene rundt bordet her, har ved flere anledninger målbært behovet for styrking av ergoterapitjenesten.

Utviklingen skjer likevel alarmerende seint og svært ulikt i de norske kommunene. Budskapet når ikke ut til kommunene. 2 1/2 måneder før lovfesting mangler ennå 80 kommuner ergoterapeut. Den demografiske utviklingen tilsier at behovet for ergoterapi blir langt større framover. Dette viser også SSB sine framskrivinger av behovet for ergoterapeuter

Det er på tide å ta grep for mer tverrfaglig innsats. Utfordringene i helsetjenesten løses ikke bare med mer av det samme; flere heldøgnsplasser, pleiere eller fastleger. Vi har faktisk bedre dekning av sykehjemsplasser enn for eksempel Danmark. Det må også satses på tverrfaglige løsninger.

Ergoterapeuter bidrar med noe annet enn fysioterapeuter, pleiere og leger. Og når vi samarbeider blir tjenesten så mye mer effektiv og bærekraftig.

Leve hele livet foreslår gode tverrfaglige tjenester, men her legges det ikke inn prioriterte midler, bortsett fra til kommunale produksjonskjøkken.

Norsk Ergoterapeutforbund mener at det nå må innføres rekrutteringstilskudd eller annen øremerket finansiering for å sikre bedre dekning av ergoterapeuter i kommunene. Det har fungert for andre profesjoner, eks fysioterapeuter, psykologer og jordmødre. Vi har tidligere foreslått en beskjeden sum på 50 millioner kroner.

Vi foreslår derfor en merknad til statsbudsjett i vårt skriftlige innspill

Til slutt: En ergoterapeutstilling koster mye mindre enn en sykehjemsplass pr år. Ergoterapeuter holder flere hjemme lengre, og det er der de fleste også vil bo.

Forslag til merknad fra Helse og omsorgskomiteen:

 (…Stortinget…) ber regjeringen styrke den kommunale ergoterapitjenesten og innføre ny finansiering, slik at det blir mer attraktivt for kommuner å tilsette ergoterapeuter

Publisert i Arbeidsliv, bærekraftig, diskriminering, ergoterapi, politikk, rehabilitering, teknologi, tilrettelegging, Uncategorized | Merket med , , , , , , , , , | Legg igjen en kommentar

Hva betyr statsbudsjettet for ergoterapeuter?

Statsbudsjettet vil på god og vondt påvirke blant annet re/habilitering, ISF, hjelpemiddelordningen, ekspertbistand og likestilling. Etter en kjapp gjennomlesing av deler av statsbudsjettet vil jeg kommentere følgende:

Helse- og omsorgsbudsjettet:

Regjeringen bevilger hele 3.6 milliarder til sykehjemsplasser. Det fortjener våre sykeste medborgere. Likevel blir dette en feilprioritering når innsats som sikrer at flere kan bo hjemme lengst mulig ikke prioriteres; for eksempel rehabilitering, forebyggende hjemmebesøk, tilrettelegging av boliger og aldersvennlige samfunn. Leve hele livet omtales av regjeringen som en kvalitetsreform for eldre, uten at den tilføres nødvendige bevilgninger. Innen reformens hovedområder er det kun oppbygging av kommunale produksjonskjøkken som prioriteres (96.9 mill for 2020, 400 mill for 2019-2023). Opptrappingsplan for re/habilitering avsluttes, og tidligere øremerkede midler overføres kommunenes inntektssystem. Da har jeg ingen tro på at midlene går til re/habilitering. Vi i Ergoterapeutene etterlyser kunnskapsbasert grunnlag for denne prioriteringen.

Ergoterapeutene hilser velkommen en større satsning på IKT og digitalisering, blant annet for å etablere elektroniske journalsystemer og nasjonalt velferdsteknologiprogram hvor ergoterapeuter også er involvert. Dette er bra!

Ekstra gledelig for ergoterapeuter er utvidelse ordningen innsatsstyrt finansiering (ISF) innen spesialisthelsetjenesten. Her inkluderes mer aktivitet. ISF omfatter somatisk pasientbehandling, både innleggelser og poliklinisk utredning og behandling. Fra 2020 inkluderes telefonkonsultasjoner innenfor somatikk. Endringene vil legge til rette for mer helhetlige pasientforløp og bruk av ny teknologi. Jeg forstår det slik at dette vil åpne for mer ergoterapeutisk innsats innen spesialisthelsetjenesten

Arbeids- og sosialbudsjettet 

Regjeringen foreslår å kutte kraftig i minstesatsen for de unge under 25 år som mottar arbeidsavklaringspenger (AAP) uten at vi ser solid satsning for arbeidsdeltakelse for denne gruppen. Et slikt kutt som regjeringen her foreslår, vil bidra til ytterligere å forsterke sosial ulikhet og utstøting. Det dras i riktig retning at det økes noe til individuell jobbstøtte med beskjedne 10 mill. Her er behovet mye større.

Som forventet følger ASD opp bevilgninger til den framforhandlede IA-avtalen, blant annet med de lovte midlene til ekspertbistand hvor blant annet ergoterapeuter vil bidra med arbeidsplassvurdering. Her settes det også av midler til følgeevaluering av ordningen. Viktig.

Heller ikke i år er det nevneverdig økning av midler til aktivitetshjelpemidler. De siste årene har denne posten blitt tømt halvveis i budsjettåret.  Ekstra gledelig og kjærkomment for mange ergoterapeuter er derfor bevilgninger for å utvikle bedre bestillerordning av tekniske hjelpemidler og IKT-løsninger i hjelpemiddelprosessen. Målet er å digitalisere tjenestene i større grad. På høy tid, sier vi, som har gitt innspill på dette sammen med brukerorganisasjoner, der vi fikk et stortingsvedtak i 2018.

Likestillingspolitikk mangler!

I vår ble Norge kraftig kritisert av FN-komitéen som overvåker FN-konvensjonen om rettighetene til personer med nedsatt funksjonsevne (CRPD). Norge har langt igjen for full likestilling av personer med nedsatt funksjonsevne. Det er påfallende at jeg ikke fant noe om dette i budsjettene fra helse- og omsorgsdepartementet, arbeids- og sosialdepartementet, kommunal- og moderniseringsdepartementet, eller barne- og familiedepartementet. CRPD er så vidt nevnt i kulturdepartementets budsjett uten de store lovnader. Regjeringa prioriterer altså ikke likestilling.

Publisert i Arbeidsliv, bærekraftig, deltakelse, diskriminering, hjelpemidler, inkludering, Nav, politikk, rehabilitering, teknologi, Uncategorized | Merket med , , , , , , , | Legg igjen en kommentar

Digitalisering av hjelpemiddelområdet

Ergoterapeutene er utålmodige, og medlemmene har meldt frustrasjon i lang tid. Men endelig. Nå har NAV Hjelpemidler og tilrettelegging startet et arbeid for å digitalisere søknadsprosessen, fra behov for hjelpemidler oppstår, via søknad, til vedtak er fattet. Nav har ambisjon om å lansere noe i løpet av 2019. Dette kan vi lese i brev til de som har ansvar for hjelpemiddelformidling i kommunene, blant annet ergoterapeuter. De som jobber med hjelpemiddelsøknader inviteres til å besvare en spørreundersøkelse om digitalisering av prosessen.

NAV digitalisering hjelpemidler

Jeg tar dette som en liten seier etter mange års masing på politikerne fra Ergoterapeutene, i samarbeid med brukerorganisasjonene FFO og Norges Handikapforbund. Full seier kommer først når jeg ser at formidlingen av hjelpemidler er forbedret og forenklet (!) Ergoterapeutene har gjennom de siste årene deltatt i høringer og gitt innspill til ekspertutvalget nedsatt i 2016. Vi har informert politikerne om den utrolig gammeldagse prosessen rundt hjelpemiddelformidling, som inkluderer både papirpost, kopieringsmaskin og faks. Helt uvirkelig i vår tid. Så uvirkelig at politikerne har tvilt på om dette kunne stemme. Likevel, Stortinget gjorde et tydelig vedtak etter et representantforslag fra SP (Vedtatt av øvrige partier, mot H og Frp og V sine stemmer).

Jeg oppfordrer ergoterapeuter å besvare undersøkelsen innen fristen den 20 september!

Dersom du ikke har fått denne eposten fra NAV, tar du kontakt med din leder for å sikre at du eller andre svarer. På slutten av spørreskjemaet kan du også gi egne tilbakemeldinger. Benytt dette om du har forslag til forbedring. Jeg er overbevist at digitalisering av hjelpemiddelformidling blir tidsbesparende, selv om det ikke vil dekke et stadig økende behov for ergoterapeuter.

Kort tilbakeblikk:

2016: Ergoterapeutene utarbeider standpunktdokument om tekniske hjelpemidler:

Sitat: ‘Søknadsprosessen må forenkles, digitaliseries og automatiseres for å redusere tid på saksbehandling’

2016: Felles innspill til fra FFO, NHF og Ergoterapeutene om hjelpemiddelformidling

Sitat: ‘Forenkle og rydde opp i tidstyver. Korte ned ventetider.

  • Forenkle søknadsprosedyrer og dokumentasjonspraksis.
  • Modernisere IKT for enklere kommunikasjon med brukerne av tjenesten.’

2017: Ekspertrapport En mer effektiv og framtidsrettet hjelpemiddelformidling:

Sitat: ‘Bedre IKT-løsninger kan gi en mer effektiv forvaltning, bedre kostnadskontroll, raskere levering, bedre faglig samhandling, sterkere brukermedvirkning, selvbetjeningsløsninger og muligheter for innsyn i egen sak.’

2018: Vedtatt representantforslag i Stortinget om forbedringer av hjelpemiddelformidlingen

Dokument 8:57 S (2017-2018), Innst. 101 S (2017-2018)

Sitat: ‘Stortinget ber regjeringen iverksette arbeidet med å utvikle bedre IKT-løsninger på hjelpemiddelområdet slik at samhandlingen mellom brukere, kommune og stat blir mer smidig, bestillingsordningen styrkes og bruken av lokale lagre øker.’

 

Publisert i bærekraftig, deltakelse, ergoterapi, hjelpemidler, Nav, politikk, Retten til aktivitet og deltakelse, Uncategorized | Merket med , , , , | Legg igjen en kommentar

Hva er viktig for god helse?

Sosiale relasjoner og sosial deltakelse er vell så viktig for helse og velvære som røykeslutt og fysisk aktivitet. Dette reflekterer jeg over i denne lederen i Ergoterapeuten nr 4/2019. Nederst er linker til utdypende forskning. Inspirerende lesing synes jeg.

Susan Pinker

Fra Susan Pinker’s TED-Lecture

PS: Jeg anbefaler fremdeles røykeslutt, sunt kosthold og fysisk aktivitet altså!

A good life is built with good relations

 

Jeg anbefaler også boka Mens vi venter på eldrebølgen av professor Kjersti Vik

Mens vi venter på eldrebolgen

Publisert i deltakelse, ergoterapi, Hverdagsliv, hverdagsmestring, inkludering, Retten til aktivitet og deltakelse, Uncategorized | Merket med , , , | Legg igjen en kommentar

Hva kan du spørre politikerne om før valget?

Du går helt sikkert forbi en parti-bod eller politiker med hand-out de nærmeste dagene. Da er det lurt å ha ett eller flere spørsmål klart. Det trenger ikke bli kleint, heller morsomt, lærerikt og klargjørende.

Partilogoer

Som ergoterapeuter ligger det oss nært å argumentere for flere stillinger i kommunene. Det kan likevel være smartere å løfte blikket og stille mer overordnede spørsmål, der vi i samtalen kan komme inn på at ergoterapeuter bidrar til løsninger. Her er bare noen enkle forslag, så vil nok diskusjonen gå av seg selv.

Barn

  • 80% av norske skoler er ikke tilgjengelige for alle barn. Hva vil dere gjøre for å sikre universelt utformede skoler, slik at alle barn kan gå på sin nærskole, eller sin nærbarnehage, uavhengig av eventuelle funksjonsnedsettelser? (Eller mer konkret: Hva har du tenkt å gjøre med at xxx skoler i vår kommune ikke er tilgjengelig for alle?)
  • Hvordan vil dere sikre at vi tidlig fanger opp barn og unge som står i fare for å falle utenfor skole/utdanning,
  • Hva mener dere om mer tverrfaglighet rundt eleven for å sikre god opplæring og deltakelse? Hva vil deres parti gjøre i vår kommune for å få ergoterapeuter i skolehelsetjenesten?

Eldre

  • Hva er det første du vil gjøre i vår kommune for å sikre at eldre som vil bo hjemme gis mulighet til det?
  • Hvordan vil ditt parti følge opp Stortingsmeldingen Leve hele livet i vår kommune?

Arbeid og inkludering

  • Arbeidsevne kan være uavhengig av helse og diagnose, likevel faller svært mange funksjonshemmede utenfor arbeidslivet. Hva tror du virker best for å sikre arbeidsdeltakelse? (ev …sykmelding?, trene person? eller tilrettelegge arbeidsmiljøet?)
  • Hvordan vil dere jobbe for at flere får delta i arbeidslivet?
  • Hvordan vil dere følge opp FN-konvensjon CRPD, og særlig sikre retten til meningsfullt arbeid og samfunnsdeltakelse?
  • Hva har ditt parti tenkt å gjøre for å sikre at flere kommer ut i arbeid, og blir der?
  • Hva vil dere gjøre for at de sosiale ulikhetene i kommunen skal reduseres og ikke økes?
  • Hva vil deres parti gjøre for å sikre faste ansettelser og heltidsstillinger?

Bærekraftig helsetjeneste

  • Hvordan vil dere bidra til bærekraftige tjenester i kommunehelsetjenesten? Mer søkelys på deltakelse og mestring, og mindre vekt på kompenserende tjenester?
  • Vi står overfor pleiemangel framover som ikke kan dekkes på samme måte som i dag – hvilke andre tjenester vil deres parti prioritere som ivaretar den enkeltes behov og samtidig bidrar til et bærekraftig samfunn?
  • Hva vil dere prioritere tyngst; sykehjemsplasser eller helsetjenester som legger til rette for at flest mulig kan bo hjemme og mestre de viktige hverdagsaktivitetene?

Rehabilitering

  • Hva forstår du/ditt parti med rehabilitering? Helsedirektoratet har dokumentert nedgang i rehabiliteringstjenester midt i perioden med opptrappingsplanen for rehabilitering. Hva vil ditt parti gjøre?
  • Rehabilitering som utløser ressursene til den enkelte, kommer stadig i skvis mellom akutte hjelpebehov og pleie- og omsorgstjenester (mellom blålys og pleie). Hva vil dere gjøre for å styrke kommunens satsing på habilitering og rehabilitering?
  • Hvordan vil dere sikre at innbyggerne som trenger det får rehabilitering og tilrettelegging for egenmestring når behovet er der?

Folkehelse

  • Hverdagsaktiviteter og samfunnsdeltakelse er viktig for god folkehelse. Hvordan vil dere stimulere til folkehelse i kommunen vår?

Aldersvennlige samfunn/Universell utforming

  • Hvordan vil dere jobbe for tilgjengelighet og like muligheter for alle uansett funksjonsnivå?

For kommuner som mangler ergoterapeut:

  • Fra 2020 er kommunene lovpålagt ergoterapitjenester. Hva vil ditt pati gjøre for å sikre ansettelse av ergoterapeut i kommunene vår?

Her er det mye å diskutere – start med det du brenner for selv! Og formuler spørsmålene slik at de passer for deg!

Godt valg!

Publisert i Arbeidsliv, bærekraftig, deltakelse, diskriminering, inkludering, politikk, rehabilitering, Retten til aktivitet og deltakelse, Uncategorized | Merket med | Legg igjen en kommentar

Ergoterapeuter er eksperter i arbeidsdeltakelse og -inkludering

Ekspertbistand innen den nye IA-avtalen åpner et nytt mulighetsrom. Her har ergoterapeuter nøkkelkompetansen for å sikre arbeidsinkludering og arbeidsdeltakelse. Dette ble enda tydeligere for meg da jeg deltok på Arbeids- og sosialdepartementet (ASD) sin høring torsdag 15.august. Ergoterapeutene har også gitt sitt skriftlige innspill til ASD sitt Forslag til forskrift om tilskudd til ekspertbistand.

Høring Ekspertbistand Odd Wålengen og John Petter Bøe

Avdelingsdirektør Odd Wålengen og seniorrådgiver John Petter Bøe fra ASD ledet høringen

Ergoterapeuter har solid kompetanse, med internasjonalt anerkjente og forskningsbaserte modeller og metoder, som kartlegger og gir innsikt i arbeidsinkludering og arbeidsdeltakelse, for eksempel MOHO, WEIS, WRI, AWC og AWP. I flere land, blant annet Canada og Sverige, bidrar ergoterapeuter til at MOHO og den nevnte metodikken brukes i tverrfaglig samarbeid med fysioterapeuter og psykologer. I Sverige har ergoterapeuter en sentral plass som eksperter på dette området innen Arbetsförmedlingen og Försäkringskassan. Norsk Ergoterapeutforbund har lenge bidratt til dette mulighetsrommet der ‘arbeidsinkludering’ har vært vårt prioriterte satsningsområde gjennom flere år. Ergoterapeutene har i tett dialog med Unio deltatt med innspill for å få ekspertbistand inkludert i den nye IA-avtalen. I ASD sitt høringsnotat er ergoterapeuter spesielt nevnt som relevant ekspert, sammen med psykologer og fysioterapeuter. Ergoterapeutene har også etablert tett kontakt med våre forskere på dette feltet, særlig professor Randi Wågø Aas, og bidratt til utvikling av nettbaserte kurs i arbeidsplassvurdering. Nå har vi virkelig muligheten til å vise vår kompetanse – ASD ønsker å sette i gang ordninga allerede 1. september i år!

deltakere til høring Ekspertbistand

Noen av deltakerne til høringen Fra venstre Nils Erik Ness og Anita Engeset (Ergoterapeutene), prof Randi Wågø Aas (Nasjonalt fagråd for arbeid og helse), Kari Bente Sørlie og Christine Thokle Martens (Fra Norsk Fysioterapeutforbund)

Ergoterapeutene er svært fornøyd med at den nye IA-avtalen prioriterer forebyggende arbeid og deltagelsesrettet innsats forankret på arbeidsplassen. Vi mener det nå er særlig viktig å kartlegge og sette innsatsen inn mot deltakelsesbarrierer i arbeidslivet, og mener samspillet mellom arbeidstaker, arbeidsplass og arbeidsoppgaven må sees i en helhet. Forbundet har likevel flere kommentarer til hvordan ordningen med ekspertbistand kan bli bedre.

Med ny IA-avtale og ekspertbistand er det vesentlig å forstå at norsk arbeids- og velferdstjeneste er i ferd med å endre måten å tenke innen område for arbeidsdeltakelse. Vi er i et paradigmeskifte. Til nå har det vært vektlegging av et sykdoms- og helsesperspektiv, der en har tro på at vi må ‘bli frisk’ etter sykdom før tilbakegang i arbeid. Forebygging i dette tankesettet er å hindre arbeidsforhold som kan utløse sykdom, eks luftforurensning og tungt arbeid. Nå bekrefter forskning at vi i større grad må ta et deltakelsesperspektiv, som ser på faktisk arbeidsevne og forhold på arbeidstedet som hindrer eller muliggjør arbeidsdeltakelse. Et deltakelsesperspektiv ser på barrierer i å utføre arbeid, spesielt sammensatte forhold på arbeidsplassen, eks konflikter, samarbeidsklima, tempo, rutiner, organisering, ledelse ol. På den muntlige høringen ga Randi Wågø Aas en tydelig framstilling av disse to ulike perspektivene.

Ergoterapeutene mener at fokus må være arbeidsdeltakelse og ikke den enkeltes diagnose og skade. En diagnose sier lite om funksjon og muligheten for å utføre arbeidsoppgaver. Det er viktig å identifisere muligheter for å fungere i arbeid, tross sykdom og skader. Det er ofte at barrierene for arbeidsdeltakelse nettopp avdekkes på arbeidsplassen. Vi mener derfor det bør være et tett samarbeid mellom helsetjenestens innsats for å ivareta helse, og arbeids og velferdstjenestens innstas for å sikre deltakelse og inkludering.

For å sikre arbeidsinkludering er det spesielt viktig å kartlegge arbeidsplassen og følge opp med arbeidsplasstiltak. Det er først og fremst på arbeidsplassen barrierer for arbeidsdeltakelse kan kartlegges, forstås og endres. Ergoterapeutene er bekymret for at ekspertbistand, og spesielt arbeidsplassvurdering, kommer for sent inn slik det beskrives i forslag til forskrift. Det settes også av for få midler, 50 millioner, til et så godt tiltak. Nåløyet for å bruke en så treffsikker ordning kan også synes trang, når alt annet skal være forsøkt først, om vi forstår forslag til forskrift riktig. Dette var deltakerne på høringsmøtet samstemte om. Ergoterapeutene mener derfor at vurdering på arbeidsplass må få en langt mer sentral plass som virkemiddel. Ergoterapeutene er derfor positive til at tiltaket «arbeidsplassvurdering» er tatt med under §3. Innhold i tiltaket.

Vi er likevel bekymret for at arbeidsplassvurdering vil bli begrenset til det tidligere tiltaket Arbeidsplassvurdering på oppdrag fra NAV ved fysioterapeut/ergoterapeut (kun 4 timer), som oss bekjent har hatt en slagside til vurdering av det fysiske arbeidsmiljøet og da ofte bare til dataarbeidsplass eller tungt og ensidig arbeid. Kunnskapsbasert Arbeidsplassvurdering (APV) har et langt større potensiale og bør videreutvikles i tråd med den nye IA-avtalen.

Ergoterapeutenes hovedpunkter i høringen er:

  • Ekspertbistand, og spesielt arbeidsplassvurdering, kommer for sent og det settes av for få penger til denne innsatsen
  • Flere instanser må kunne henvise til ekspertbistand
  • Forskriften bør inkludere personer med arbeidsavklaringspenger (AAP) i ordningen
  • Forskriften må presisere at ekspert må ha høyere utdanning/profesjonsutdanning. Ekspertene må ha solid kompetanse på arbeidsdeltakelse og arbeidsinkludering
  • Ansatte må kunne bistås av tillitsvalgt, verneombud eller andre i prosessen med ekspertbistand
  • Når ekspertbistand innføres, bør ordningen følges opp med solid effektforsking.
  • Dersom nåværende ordning med tilskudd til Arbeidsplassvurdering ved fysioterapeut/ergoterapeut på oppdrag fra NAV og/eller BHT-tilskuddet forsvinner blir dette en reell nedbygging av forebyggende innsats på arbeidsplassen. Dette bekymrer Ergoterapeutene

Les Ergoterapeutenes skriftlige høringsinnspill

Høring Ekspertbistand

Mer informasjon om arbeidsdeltakelse fra Norsk Ergoterapeutforbund:

 

 

Publisert i Arbeidsliv, bærekraftig, deltakelse, inkludering, Nav, politikk, Retten til aktivitet og deltakelse, tilrettelegging, Uncategorized | Merket med , , , , , , , , | Legg igjen en kommentar

Hvorfor er hverdagsaktivitetene dine viktige?

Link til nasjonale retningslinjer for helse- og sosialfagutdanninger

Link til Ergoterapeuters kjernekompetanse, Alle skal kunne delta

Publisert i bærekraftig, deltakelse, diskriminering, ergoterapi, Hverdagsliv, hverdagsmestring, inkludering, Retten til aktivitet og deltakelse, Uncategorized | Merket med | Legg igjen en kommentar