Bærekraftmålene – Leaving no one behind


‘Ingen skal utelates’ er hovedprinsippet i bærekraftmålene.

Jeg er stolt over at vi i Unio er i forkant som fagbevegelse i å bygge den politiske plattformen på bærekraftmålene. Også Verdensforbundet for ergoterapeuter (WFOT) har vært tidlig ute med å vektlegge bærekraftig utvikling med ulike dokumenter (se egne oversikt nederst), og Ergoterapeutene har i sitt landsmøteprogram for 2017-2020 som hovedmål at forbundet skal arbeide for et inkluderende og bærekraftig samfunn

Bærekraftmålene

Helse- og velferdsfagene utgjør ikke de tunge profesjonene når det gjelder karbon og miljøgifter, og kan derfor lett forledes til å avgrense tiltakene til reduksjon av jobbreiser, bruk av videomøter, reduksjon av medlems-gadgets og papirbruk. Det kan være en fare for at vi gjør en ansvarsfraskrivelse ved å ikke se bredere på en bærekraftig utvikling. Jeg vil derfor løfte betydningen av en bærekraftig helsetjeneste.

Helse- og velferdsprofesjonene har et særlig ansvar for å tydeliggjøre at bærekraftig utvikling ikke bare handler om karbonutslipp, men hviler på samspillet mellom tre grunnpilarer:

  • Miljøforhold (karbonutslipp)
  • Sosiale forhold
  • Økonomiske forhold

Et eksempel fra virkeligheten

På tillitvalgtkurs nylig fanget jeg opp denne historien: Om han som bodde alene og måtte bruke nødalarm for å gi beskjed om dobesøk. Pleiepersonalet måtte kjøre i 10-12 minutter for å hjelpe. Dette skjedde flere ganger i døgnet. Tilfeldig ble dette fanget opp og vurdert av ergo- og fysioterapeut, som med tilrettelegging og trening fikk brukeren helt selvhjulpen. En diskusjon blant de tillitvalgte bekreftet dette med flere eksempler. Dette peker ikke på en bærekraftig helsetjeneste, men et dårlig brukerforløp, for sein innsats, manglende og tilfeldig tverrfaglighet, og unødig bilkjøring.

Ingen skal utelates

Når et av hovedprinsippene i bærekraftmålene er at ingen skal utelates inkluderer dette personer med funksjonsnedsettelser, eldre, og sårbare personer som faller utenfor i samfunnet vårt.  Dette handler om å utjevne sosiale forskjeller (mål 1 og 10), om universell utforming, aldersvennlige samfunn, skoler, boliger og fellesarealer med smarte løsninger der vi alle kan delta lengst mulig (mål 4 og 11), arbeidsdeltakelse for de som faller utenfor på grunn av ‘hull i CVn’ eller funksjonshindringer (mål 8), og om tverrfaglighet og bryting av siloer for å sikre samarbeid for å nå målene (mål 17).

Jeg vil særlig nevne bærekraftmål 3, Sikre god helse og fremme livskvalitet for alle, uansett alder. Dette angår behandling og palliativ omsorg, men i høyeste grad også rehabilitering, forebygging og helsefremming. WHO har blant annet tatt initiativ til Rehabilitation 2030 og ser dette i sammenheng med bærekraftmål 3. God helse

Fire prinsipper for bærekraftig helsetjeneste

Og hva er en bærekraftig helsetjeneste?

Jeg har latt meg inspirere av en tverrfaglig kampanje; The Campaign for Greener Health Care i Storbritannia, som har identifisert fire prinsipper for bærekraftig helsetjeneste (Frances Mortimer, 2010):

  1. Forebygging og helsefremming
  2. Empowerment, opplæring og egenmestring (rehabilitering)
  3. Effektive og gode forløp (sykehus-kommunehelsetjeneste-sivilsamfunn)
  4. Redusert karbonutslipp

Noen eksempler på bærekraftige løsninger

Med utgangspunkt i disse prinsippene er det oppmuntrende å vise til eksempler i Norge hvor det skjer mye allerede for å utvikle en bærekraftig helsetjeneste. Og ergoterapeuter er i høyeste grad er med. Dette må vi bare ha mer av:

Hverdagsmestring og hverdagsrehabilitering dreier seg om å aktivere ressurser for deltakelse og egenmestring. Dette dokumenteres som ønskelig og tilfredsstillende for den enkelte bruker og for helseteamet involvert, samtidig kostnadseffektivt for kommunene.

Tidlig innsats Gode eksempler er innsats i skole- og helsestasjoner for å hindre utenforskap, forebyggende og helsefremmende hjemmebesøk samt frisklivsarbeid. Flere kommuner har vektlagt tidlig innsats fra ergo- og fysioterapeut for eldre for å finne løsning med egen mestring før kompenserende hjemmetjenester. For eksempel tilrettelegging og trening i å mestre støttestrømper, dobesøk og dusjing som er noen av de vanligste praktiske utfordringene

Tilrettelegginger for å bo hjemme lengst mulig utsetter kostnadskrevende institusjonsopphold. Dette kan for eksempel være enkle tilpassinger av bad, kjøkken og inngangsparti.

Teknologiske løsninger, for å lette sosial kontakt og kommunikasjon, hverdagsaktiviteter med velferdsteknologi eller effektiv opptrening med spillteknologi. Med spillteknologi kan terapeuten trene med flere brukere samtidig, eller kommunehelsetjenesten kan følge opp trening fra spesialisthelsetjenesten. Dette viser seg å gi mer effektiv trening som supplementet til direkte terapeutkontakt. Mange eldre med demens som bor alene kan ha nytte av GPS, spesielt dersom de lett går seg vill på tur. Igjen er Trondheim i forkant og har med hell utprøvd GPS til personer etter grundig funksjonsvurdering av ergoterapeut. Dette gjør at personen kan bo lenger hjemme, i tillegg kan kommunen utsette eller slippe kostnader til sykehjemsplass. Endelig, etter lang innsats fra Ergoterapeutene, blir prosessen med hjelpemiddelsøknader digitalisert. Det er nesten ufattelig at søknadsprosessen til nå har skjedd ved hjelp av kopimaskin, papirbrev og å skrive gjentakelser av den samme informasjonen.

Gode forløp Det dreier seg om gode forløp for den enkelte bruker, jamfør læringsnettverket ‘gode pasientforløp’ som spør ‘hva er viktig for deg?’ Men dette dreier seg også om å sette inn riktig kompetanse til riktig tid ved å følge Lean-prinsipper og tjenestedesign. Her dreier det seg ikke bare om forløp mellom spesialist- og primærhelsetjenesten, men også samarbeid med sivilsamfunnet, med NAV, fritidsorganisasjoner, skole mm. Samfunnsbasert rehabilitering i Indre Østfold er et godt eksempel på gode rehabiliteringsforløp.

Hva kan vi gjøre?

Vi må alle gjøre vår del for en bærekraftig utvikling, alt teller. Vi kan

  • spørre den enkelte: Hva er dine viktige aktiviteter? Hvordan vil du delta i livet ditt?
  • se den enkelte person som en deltakende ressurs og ikke som passiv pasient
  • finne de effektive løsningene for ressursutløsing, og bidra til frigjøring og deltakelse
  • utvikle delingskultur
  • sikre gode samarbeidsformer og bryte silotenkning
  • finne de gode, effektive og trygge forløpene

Hva mener du?

Ergoterapeutene skal lage et standpunktdokument i 2020 med utgangspunkt i bærekraftmålene. Vi vil gjerne ha dine innspill og gode eksempler, her eller til post@ergoterapeutene.org (Merk emnet med Bærekraftmålene)

Mer å lese her

 

Om Nils Erik Ness

Tidligere forbundsleder Norsk Ergoterapeutforbund, tidligere førstelektor NTNU, Ergoterapeut
Dette innlegget ble publisert i bærekraftig, deltakelse, ergoterapi, politikk, teknologi, tilrettelegging, trening og merket med , , , , , , , . Bokmerk permalenken.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s