Ergoterapeuter er eksperter i arbeidsdeltakelse og -inkludering


Ekspertbistand innen den nye IA-avtalen åpner et nytt mulighetsrom. Her har ergoterapeuter nøkkelkompetansen for å sikre arbeidsinkludering og arbeidsdeltakelse. Dette ble enda tydeligere for meg da jeg deltok på Arbeids- og sosialdepartementet (ASD) sin høring torsdag 15.august. Ergoterapeutene har også gitt sitt skriftlige innspill til ASD sitt Forslag til forskrift om tilskudd til ekspertbistand.

Høring Ekspertbistand Odd Wålengen og John Petter Bøe

Avdelingsdirektør Odd Wålengen og seniorrådgiver John Petter Bøe fra ASD ledet høringen

Ergoterapeuter har solid kompetanse, med internasjonalt anerkjente og forskningsbaserte modeller og metoder, som kartlegger og gir innsikt i arbeidsinkludering og arbeidsdeltakelse, for eksempel MOHO, WEIS, WRI, AWC og AWP. I flere land, blant annet Canada og Sverige, bidrar ergoterapeuter til at MOHO og den nevnte metodikken brukes i tverrfaglig samarbeid med fysioterapeuter og psykologer. I Sverige har ergoterapeuter en sentral plass som eksperter på dette området innen Arbetsförmedlingen og Försäkringskassan. Norsk Ergoterapeutforbund har lenge bidratt til dette mulighetsrommet der ‘arbeidsinkludering’ har vært vårt prioriterte satsningsområde gjennom flere år. Ergoterapeutene har i tett dialog med Unio deltatt med innspill for å få ekspertbistand inkludert i den nye IA-avtalen. I ASD sitt høringsnotat er ergoterapeuter spesielt nevnt som relevant ekspert, sammen med psykologer og fysioterapeuter. Ergoterapeutene har også etablert tett kontakt med våre forskere på dette feltet, særlig professor Randi Wågø Aas, og bidratt til utvikling av nettbaserte kurs i arbeidsplassvurdering. Nå har vi virkelig muligheten til å vise vår kompetanse – ASD ønsker å sette i gang ordninga allerede 1. september i år!

deltakere til høring Ekspertbistand

Noen av deltakerne til høringen Fra venstre Nils Erik Ness og Anita Engeset (Ergoterapeutene), prof Randi Wågø Aas (Nasjonalt fagråd for arbeid og helse), Kari Bente Sørlie og Christine Thokle Martens (Fra Norsk Fysioterapeutforbund)

Ergoterapeutene er svært fornøyd med at den nye IA-avtalen prioriterer forebyggende arbeid og deltagelsesrettet innsats forankret på arbeidsplassen. Vi mener det nå er særlig viktig å kartlegge og sette innsatsen inn mot deltakelsesbarrierer i arbeidslivet, og mener samspillet mellom arbeidstaker, arbeidsplass og arbeidsoppgaven må sees i en helhet. Forbundet har likevel flere kommentarer til hvordan ordningen med ekspertbistand kan bli bedre.

Med ny IA-avtale og ekspertbistand er det vesentlig å forstå at norsk arbeids- og velferdstjeneste er i ferd med å endre måten å tenke innen område for arbeidsdeltakelse. Vi er i et paradigmeskifte. Til nå har det vært vektlegging av et sykdoms- og helsesperspektiv, der en har tro på at vi må ‘bli frisk’ etter sykdom før tilbakegang i arbeid. Forebygging i dette tankesettet er å hindre arbeidsforhold som kan utløse sykdom, eks luftforurensning og tungt arbeid. Nå bekrefter forskning at vi i større grad må ta et deltakelsesperspektiv, som ser på faktisk arbeidsevne og forhold på arbeidstedet som hindrer eller muliggjør arbeidsdeltakelse. Et deltakelsesperspektiv ser på barrierer i å utføre arbeid, spesielt sammensatte forhold på arbeidsplassen, eks konflikter, samarbeidsklima, tempo, rutiner, organisering, ledelse ol. På den muntlige høringen ga Randi Wågø Aas en tydelig framstilling av disse to ulike perspektivene.

Ergoterapeutene mener at fokus må være arbeidsdeltakelse og ikke den enkeltes diagnose og skade. En diagnose sier lite om funksjon og muligheten for å utføre arbeidsoppgaver. Det er viktig å identifisere muligheter for å fungere i arbeid, tross sykdom og skader. Det er ofte at barrierene for arbeidsdeltakelse nettopp avdekkes på arbeidsplassen. Vi mener derfor det bør være et tett samarbeid mellom helsetjenestens innsats for å ivareta helse, og arbeids og velferdstjenestens innstas for å sikre deltakelse og inkludering.

For å sikre arbeidsinkludering er det spesielt viktig å kartlegge arbeidsplassen og følge opp med arbeidsplasstiltak. Det er først og fremst på arbeidsplassen barrierer for arbeidsdeltakelse kan kartlegges, forstås og endres. Ergoterapeutene er bekymret for at ekspertbistand, og spesielt arbeidsplassvurdering, kommer for sent inn slik det beskrives i forslag til forskrift. Det settes også av for få midler, 50 millioner, til et så godt tiltak. Nåløyet for å bruke en så treffsikker ordning kan også synes trang, når alt annet skal være forsøkt først, om vi forstår forslag til forskrift riktig. Dette var deltakerne på høringsmøtet samstemte om. Ergoterapeutene mener derfor at vurdering på arbeidsplass må få en langt mer sentral plass som virkemiddel. Ergoterapeutene er derfor positive til at tiltaket «arbeidsplassvurdering» er tatt med under §3. Innhold i tiltaket.

Vi er likevel bekymret for at arbeidsplassvurdering vil bli begrenset til det tidligere tiltaket Arbeidsplassvurdering på oppdrag fra NAV ved fysioterapeut/ergoterapeut (kun 4 timer), som oss bekjent har hatt en slagside til vurdering av det fysiske arbeidsmiljøet og da ofte bare til dataarbeidsplass eller tungt og ensidig arbeid. Kunnskapsbasert Arbeidsplassvurdering (APV) har et langt større potensiale og bør videreutvikles i tråd med den nye IA-avtalen.

Ergoterapeutenes hovedpunkter i høringen er:

  • Ekspertbistand, og spesielt arbeidsplassvurdering, kommer for sent og det settes av for få penger til denne innsatsen
  • Flere instanser må kunne henvise til ekspertbistand
  • Forskriften bør inkludere personer med arbeidsavklaringspenger (AAP) i ordningen
  • Forskriften må presisere at ekspert må ha høyere utdanning/profesjonsutdanning. Ekspertene må ha solid kompetanse på arbeidsdeltakelse og arbeidsinkludering
  • Ansatte må kunne bistås av tillitsvalgt, verneombud eller andre i prosessen med ekspertbistand
  • Når ekspertbistand innføres, bør ordningen følges opp med solid effektforsking.
  • Dersom nåværende ordning med tilskudd til Arbeidsplassvurdering ved fysioterapeut/ergoterapeut på oppdrag fra NAV og/eller BHT-tilskuddet forsvinner blir dette en reell nedbygging av forebyggende innsats på arbeidsplassen. Dette bekymrer Ergoterapeutene

Les Ergoterapeutenes skriftlige høringsinnspill

Høring Ekspertbistand

Mer informasjon om arbeidsdeltakelse fra Norsk Ergoterapeutforbund:

 

 

Om Nils Erik Ness

Tidligere forbundsleder Norsk Ergoterapeutforbund, tidligere førstelektor NTNU, Ergoterapeut
Dette innlegget ble publisert i Arbeidsliv, bærekraftig, deltakelse, inkludering, Nav, politikk, Retten til aktivitet og deltakelse, tilrettelegging, Uncategorized og merket med , , , , , , , , . Bokmerk permalenken.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s