En dårlig og god regjeringsplattform


Glem ordet ‘rehabilitering’ de neste to årene! Det blir som det står skrevet i den nye regjeringens politiske plattform, og det som ikke står skrevet blir neppe prioritert. Rehabilitering blir ikke prioritert fra regjeringa. Da må vi satse på at kommunene gjør klokere prioriteringer.

Det er ille at re- og habilitering ikke har fått store plassen i denne plattformen, bortsett fra noen få punkter der rehabilitering beskrives som ‘behandling’. Her har ikke engang regjeringa lagt til grunn sin egen definisjon for rehabilitering. Rehabilitering er ikke ‘behandling’ med mål å gjøre folk friske etter sykdom. Rehabilitering dreier seg om å støtte personer til å leve livene sine også med funksjonsnedsettelser, i hjem arbeid, utdanning og kulturliv. Med helsedirektoratets halvveisrapport til helse og omsorgsdepartementet om opptrappingsplan, er det spesielt sørgelig at den nye regjeringa ikke tar den rapporterte negative utviklinga på alvor. Manglende satsning på re- og habilitering vil berøre mange, og på sikt kreve flere pleie og omsorgstjenester.

Muligheter sett fra Ergoterapeutenes ståsted

Regjeringen vil følge opp og intensivere inkluderingsdugnaden for å få flere i arbeid. Blant annet vil regjeringen inkludere flere med nedsatt funksjonsevne i arbeidslivet; gjennom bedre tilrettelegging og mer bruk av personlige tilretteleggingsavtaler, dessuten forbedre tilgangen til hjelpemidler og styrke funksjonsassistentordningen og traineeordninger. La oss framover kalle arbeidsrehabilitering for inkludering i arbeidslivet. Det viktigste er at flere som ønsker det får delta i arbeidslivet. Det er å håpe at dette er mer enn gode ord i en plattform.

Regjeringa vil evaluere gjeldende handlingsplan for universell utforming og utarbeide en ny i 2020. Gir det muligheter til å rette opp feilene som ble gjort i byggforskriftene TEK17? Her forventer Ergoterapeutene å delta i evalueringen.

Ellers vil regjeringa følge opp kvalitetsreformen for eldre, «leve hele livet». Dette er en reform Ergoterapeutene har gitt innspill på og som vi har støttet. Dette omhandler økt aktivitet og deltakelse med blant annet aldersvennlige samfunn, hverdagsrehabilitering, velferdsteknologi og mulighet til å bo hjemme lengre.

Regjeringa prioriterer barn og også barn med ekstra utfordringer, med en ‘likeverdsreform’.  Her inkluderes blant annet koordinatorgaranti, tillitsbaserte løsninger og støtte for familier med ‘spesielle’ behov. BPA-ordningen skal være et likestillingsverktøy, og ikke en helseordning. BPA skal ha en faglig vurdering, og ikke øvre aldersgrense på 67 år. Det skal bli flere varig tilrettelagte arbeidsplasser og personlige tilrettleggingsavtaler. Mye bra her, men likeverd er ikke det samme som likestilling. Her vises det merkelig nok ikke til regjeringens Strategi for mennesker med funksjonsnedsettelser – et samfunn for alle. Er de lovte detaljerte handlingsplaner avlyst? Det er veldig langt ennå til full likestilling, og det rekker ikke med omsorgstilbud.

Ellers kan vi sakse:

  • En stortingsmelding om prioritering i primærhelsetjenesten basert på NOU 2018:16 Det viktigste først.
  • Stimulere til at flere kommuner gjennomfører forebyggende hjemmebesøk for eldre.
  • Legge til rette for å utvide bruken av objektive kvalitetsindikatorer og målinger av brukertilfredshet i kommunene, og sikre åpenhet om denne kunnskapen.
  • Opprette flere tverrfaglige oppfølgingsteam i kommunene som skal bidra med koordinering og yte tilrettelagte, flerfaglige tjenester.
  • Legge til rette for at flere kommuner tar i bruk velferdsteknologi, og vurdere belønningsordninger for kommuner som satser forebyggende for eldre.
  • Legge til rette for at flere eldre kan bo hjemme.
  • Regjeringen vil legge prinsippet om å forebygge der man kan og reparere der man må til grunn i folkehelsearbeidet.
  • Legge til rette for tilbud om aktivitet og arbeid, for eksempel Fontenehus
  • Sikre at de som er motivert for det, får tilbud om medikamentfri behandling ved rusavhengighet.
  • Utvikle en modell som sikrer at det finnes et boligtilbud for personer med nedsatt funksjonsevne og pålegge kommunene å tilrettelegge overgang fra barndomshjem og til egen bolig.
  • Innføre et «fritidskort» for alle barn fra 6 til fylte 18 år som kan benyttes til å dekke deltakeravgift på fritidsaktiviteter etter mønster fra ordningen på Island. Ordningen skal være ubyråkratisk og det skal være mulig for kommunene å legge på en lokal andel.

Regjeringa har flertall, det er ingen partier på vippen som kan bidra til å endre politiske vedtak. Derfor må vi lete etter mulighetsrommet i den 108 sider lange plattformen. Det blir nok å gjøre for ergoterapeuter framover.

Om Nils Erik Ness

Tidligere forbundsleder Norsk Ergoterapeutforbund, tidligere førstelektor NTNU, Ergoterapeut
Dette innlegget ble publisert i Arbeidsliv, bærekraftig, deltakelse, diskriminering, Habilitering, hjelpemidler, inkludering, Nav, politikk, rehabilitering. Bokmerk permalenken.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s