Opptrappingsplan for habilitering og rehabilitering uten resultat


Midtveis oppsummering av opptrappingsplan for habilitering og rehabilitering er trist lesing. Utviklingen er ikke i tråd med intensjonene i opptrappingsplanen. Rapporten dokumenterer det vi alltid har sagt: Rehabilitering er i skvis mellom blålys og pleie.

En rapport fra Helsedirektoratet til Helse- og omsorgsdepartementet (okt 2018) gjør opp midtveisstatus for Opptrappingsplan for habilitering og rehabilitering. Rapporten er dessverre ikke delt på nettet. Jeg tillater meg å dele noe av innholdet og mine betenkninger.

I rapporten kan vi lese at det er større bevissthet om brukers mål og behov ved å vri inngangsspørsmålet fra «Hva feiler det deg?» til «Hva er viktig for deg?» Dette er en klassisk tilnærming for ergoterapeuter, og har vært særlig sentralt i Ergoterapeutenes profilering av faget siden 2011. Dette innledende spørsmålet er adoptert i hverdagsrehabilitering, og gledelig nok har spørsmålet blitt tatt videre gjennom læringsnettverket «Gode pasientforløp». Dette spørsmålet er også med på å definere Bent Høies satsing på “Pasientens helsetjeneste”. Det er jeg både stolt og glad for.

I stor grad lykkes mange kommuner med oppbygging av hverdagsrehabilitering. Hverdagsrehabilitering er dokumentert med god effekt for gruppen eldre brukere med funksjonssvikt, som tidligere i stor grad fikk kompenserende hjelp og pleie.

Dessverre ser det ut til at oppbygging av rehabilitering for eldre i omsorgstjenesten går på bekostning av andre brukere med behov for habilitering og rehabilitering. Det blir pleie- og hjemmetjenesten sine brukere som prioriteres for rehabilitering. Rapporten etterlyser oppmerksomhet mot andre brukere blant annet barn og unge og mer spesialisert kognitiv, sosial og psykososial rehabilitering.

Rapporten dokumenterer:

  • Nedgang av rehabilitering både i kommune- og spesialisthelsetjenesten
  • Manglende systematikk med særlig behov for kvalitet – og prosessindikatorer
  • Manglende statistikk og data om kvantitet og kvalitet på rehabiliteringstjenestene
  • Manglende felles funksjonsverktøy i spesialisthelsetjenesten
  • Jevn nedgang i bruken av individuell plan 2010-17
  • Markant nedgang av ansatte innen habilitering og rehabilitering som har fått kompetanseheving eller støtte til videre- og mastergradsutdanning i perioden 2015-2017
  • Nedgang i tilskudd til innovasjonsprosjekter innen habilitering og rehabilitering
  • Andelen med ambulant virksomhet innen rehabilitering er lav
  • I questback fra kommunene uttrykker mange behovet av å styrke re/habiliteringsfeltet

Det er grunn til å stille spørsmål om hvem som er ‘portvoktere’ for rehabilitering; Er det fagfolk med rehabiliteringskompetanse som tar disse vurderingen på inntakskontorene – eller er kompetansen sterkere på pleie, omsorg og kompenserende tjenester? Kommunene har neppe fulgt opp rundskriv 1-5/2017 fra Helse- og omsorgsdepartementet om å utrede potensialet for rehabilitering før det iverksettes permanente tiltak som kompenserer for tap av funksjonsevne.

Tre lyspunkt

Foruten vridning i retning personsentrert tilnærming er det tre lyspunkt jeg leser;

Det er 20% økning av ergoterapeuter i kommunene i perioden 2015 – 2017. Det er jo bra, men samtidig vet vi fra siste SSB-oversikt at rundt 80 kommuner fremdeles mangler ergoterapeut.

Det er positive erfaringer som skjer ved det nasjonale prosjektet med innovativ kommunal rehabilitering i Indre Østfold.  Dette er et interkommunalt samarbeid mellom 7 kommuner. Her arbeides det særlig med å styrke pasient- og brukermedvirkning. Der prøves det ut med tverrfaglig team og bruk av velferdsteknologi i rehabilitering. Det er tett samarbeid med spesialisthelsetjenesten ved Sunnaas sykehus, blant annet med spillteknologi der ergoterapeutene er involvert.  For øvrig inkluderes flere aktuelle samarbeidspartnere i ulike sektorer. Dette er en lovende modell å ta videre, som bedrer flyten mellom ulike tjenester og muliggjør deltakelse i hverdags- og samfunnsliv.

Det er viktig at helsedirektoratet faktisk dokumenterer hva som skjer på habiliterings- og rehabiliteringsområdet i Norge og at Helsedirektoratet følger den videre utviklingen.  Rapporten må være direkte pinlig lesing for helseminister Høie etter som den dokumenterer at utviklingen ikke er i tråd med opptrappingsplanen. Datagrunnlaget denne evalueringen bygger på er imidlertid begrenset siden rehabilitering i stor grad mangler tall som viser omfang og effekt av tiltak.

Rapporten bidrar til å tydeliggjøre områder der det er behov for videre innsats. Dette er viktig dokumentasjon som Ergoterapeutene tar med seg videre for å styrke argumentasjon for mer satsning innen re/habilitering.

 

 

Om Nils Erik Ness

Tidligere forbundsleder Norsk Ergoterapeutforbund, tidligere førstelektor NTNU, Ergoterapeut
Dette innlegget ble publisert i deltakelse, diskriminering, ergoterapi, Habilitering, hverdagsmestring, politikk, rehabilitering, Retten til aktivitet og deltakelse, teknologi, Uncategorized. Bokmerk permalenken.

2 svar til Opptrappingsplan for habilitering og rehabilitering uten resultat

  1. Tilbaketråkk: Tilskudd til styrking av habilitering og rehabilitering | Ergoterapeutenes forbundsleder Nils Erik Ness blogger

  2. Tilbaketråkk: En dårlig og god regjeringsplattform | Ergoterapeutenes forbundsleder Nils Erik Ness blogger

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s