En helt ny IA-avtale angår ergoterapeuter 


Ergoterapeutene har vært tett på i Unios arbeidsgruppe og gitt innspill underveis i dette trepartssamarbeidet om Inkluderende Arbeidsliv (IA). Den nye fireårige IA-avtalen skal gjelde hele arbeidslivet og ikke bare IA-bedrifter. Hovedinnsatsen går på forbyggende arbeidsmiljøarbeid med to hovedmål: 

  1. Redusert sykefraværet med 10% basert på snittet i 2018 
  1. Redusert frafall fra arbeidslivet 

Det er svært gledelig at innsatsen skal rettes på forebyggende arbeidsmiljø, dette har også Ergoterapeutene vært pådrivere for i Unio-gruppa som jobbet med innspill til IA-avtalen. I tillegg skal det settes inn innsats mot lange og/eller hyppig gjentagende sykefravær. Gledelig er det også at innsatsen som settes i verk skal være kunnskapsbaserte – også i tråd med Ergoterapeutens innspill. 

Virkemidlene er beskrevet i denne avtalen, med økonomiske prioriteringer i avtaleperioden 2019-22. Dette gir rom for generell innsats for hele arbeidslivet og i tillegg spesifikk innsats for prioriterte bransjer og sektorer. Det vil bli utviklet særskilte ‘bransjeprogram’ der behovet for grunnleggende arbeidsmiljøutfordringer er størst etter nærmere avtaler senere. Her er barnehage- og helsesektoren svært aktuell, der vi ser tidlig frafall fra arbeidslivet. 

I den nye IA-avtalen har regjeringa forplikta seg til å beholde sykelønnsordningen, dessuten åpnes det for utvidet ordningen med egenmelding. Dermed puster vi mange lettet ut i fagbevegelsen – og kanskje også hos fastlegene. 

Er det bare jubel? 

IA-avtalen er det beste eksemplet på trepartssamarbeid som fungerer; Arbeidstaker- og arbeidsgiverorganisasjonene har sammen med myndighetene (her ved Arbeids- og sosialdepartementet) kommet fram til enighet etter sosial dialog der utgangspunktet var usikkert. 

Den forrige IA-avtalen hadde tre delmål, der vi har lyktes med delmål 3 i å få flere eldre til å stå lengre i arbeid. Vi har ikke oppnådd resultater på redusert sykefravær (delmål 1) og det er ikke flere personer med funksjonsnedsettelser i arbeid (delmål 2). Med dette bakteppe var det høyst usikkert om det skulle bli en ny avtale – i alle fall måtte store endringer gjøres. Derfor er avtalen denne gang rettet på selve arbeidsplassen og arbeidsmiljøet med forebyggende arbeid. Det er en seier og stor grunn til å juble for.  

Når IA nå står for Inkluderende Arbeidsliv er det likevel et paradoks at personer med funksjonsnedsettelser ikke er nevnt i avtalen; Er alle likevel inkludert eller har noen falt helt ut av avtalen? Dette ser ikke pent ut. Det videre arbeidet for økt arbeidsdeltakelse for personer med funksjonsnedsettelse skal knyttes til Inkluderingsdugnaden. Betyr dette et skille mellom A-lag og B-lag i arbeidslivet? Jeg erkjenner at IA-avtalen ikke har åpnet veien for økt arbeidsdeltakelse for funksjonshemmede, men dette signalet uroer meg. Særlig når jeg mener Inkluderingsdugnaden fremdeles er noe uklar mht til innsats, virkemiddel og framdrift. 

Les mer om IA på Ergoterapeutenes og Unios sine sider

Om Nils Erik Ness

Tidligere forbundsleder Norsk Ergoterapeutforbund, tidligere førstelektor NTNU, Ergoterapeut
Dette innlegget ble publisert i Arbeidsliv, bærekraftig, diskriminering, inkludering, Nav, politikk, Retten til aktivitet og deltakelse, tilrettelegging, Uncategorized. Bokmerk permalenken.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s