Kan bli umulig å skille re/habilitering, behandling og pleie


Høringsforslag til ny definisjon av habilitering og rehabilitering vil viske ut rehabiliteringsbegrepet ved at «alt» kan defineres som rehabilitering. I notatet står det at «endringsforslaget har til hensikt å fastsette en definisjon av habilitering/rehabilitering som på en bedre måte beskriver og avgrenser hva som er å anse for en naturlig del av et behandlingsforløp knyttet til habilitering/rehabilitering».  Det har ikke forslaget til ny definisjon oppnådd. Rehabilitering er ikke behandling. Behandling forholder seg til kroppsfunksjoner med mål å gjøre frisk. Rehabilitering flytter fokus fra sykdom til fokus på aktivitet og deltakelse. Rehabilitering handler om å lære seg å leve et godt og selvstendig liv på tross av sykdom eller skade. Det innebærer blant annet at aktører utenfor helse- og omsorgstjenesten kan være sentrale. Rehabilitering må skille seg fra andre tiltak, både i spesialist- og kommunehelsetjenesten ved at det er tidsavgrenset, tverrfaglig og koordinert.

Ved å røre sammen behandling, pleie, habilitering og rehabilitering vil en risikere at innbyggerne ikke får den spesifikke helsetjenesten det er behov for.

Forslag til ny definisjon av re/habilitering fra Helse- og omsorgsdepartementets og Helsedirektoratets:

«Habilitering og rehabilitering skal ta utgangspunkt i brukerens livssituasjon og mål. Habilitering og rehabilitering er målrettete samarbeidsprosesser mellom bruker, pårørende, tjenesteytere og på relevante arenaer. Prosessene kjennetegnes ved koordinerte, sammenhengende og kunnskapsbaserte tiltak fra aktørene. Formålet er at brukeren, som har eller står i fare for å få begrensninger i sin fysiske, psykiske, kognitive eller sosiale funksjonsevne, skal gis mulighet til å oppnå best mulig funksjons- og mestringsevne, selvstendighet og deltagelse i utdanning og arbeidsliv, sosialt og i samfunnet.»

Nåværende definisjon fra Forskrift om rehabilitering, individuell plan og koordinator:

Habilitering og rehabilitering er tidsavgrensede, planlagte prosesser med klare mål og virkemidler, hvor flere aktører samarbeider om å gi nødvendig bistand til pasientens og brukerens egen innsats for å oppnå best mulig funksjons- og mestringsevne, selvstendighet og deltakelse sosial og i samfunnet.

Ergoterapeutene mener at fjerning av tidsaspektet i definisjonen undergraver hele grunnlaget for rehabilitering. Tidsavgrensningen gjør det mulig å sjekke ut om målene nås. I høringsnotatet leser vi at begrunnelsen er knyttet til enkeltes behov for oppfølging fra helse- og omsorgstjenesten hele livet. Det er liten tvil om at mange trenger tjenester hele livet, men ingen trenger, eller skal utsettes for, rehabilitering hele livet. Ergoterapeutene mener at ved å kalle alle typer tjenester for rehabilitering, så utvannes både rehabiliteringsbegrepet, og alle andre typer helse- og omsorgstjenester. Det gagner hverken pasienter/brukere eller tjenesteutøvere. Det er helt klart at noen trenger kontinuerlig medisinsk oppfølging og/eller pleie- og omsorgstjenester som kompenserer for funksjon en ikke kan oppnå. Det er videre klart at mange vil trenge opptrening og behandling, for eksempel etter kirurgiske inngrep eller funksjonsfall av andre grunner.

Vi leser at den foreslåtte definisjon på re-/habilitering poengterer nødvendigheten av «samarbeidsprosesser mellom bruker, pårørende, tjenesteytere og på relevante arenaer», og legger merke til at det benyttes flertall. Slik skal det være fordi rehabilitering er sammensatt og krever at ulike aktører er koordinert og samarbeider for å bistå bruker i å nå sine egne mål. Ergoterapeutene forstår denne formuleringen i definisjonen som at når en person kun trenger bistand fra én tjeneste/yrkesgruppe, så er det ikke rehabilitering. Til tross for dette åpner høringsnotatet for at det i rehabilitering kan være kun én faggruppe. Dette eksemplifiseres med fysioterapeut som samarbeider med bruker for å oppnå funksjonsforbedring. Ergoterapeutene mener fysioterapi i en slik sammenheng må defineres som behandling eller vedlikeholdstrening, ikke rehabilitering.

Forøvrig er det på tide at forslag til ny definisjon av habilitering og rehabilitering har gjort det tydeligere at brukers mål skal være utgangspunktet for rehabilitering. Det er også en forbedring at definisjonen er tydelig på at redusert funksjonsevne kan være fysisk, psykisk, kognitiv eller sosial.

Les Ergoterapeutenes høringsinnspill til HOD her

Om Nils Erik Ness

Tidligere forbundsleder Norsk Ergoterapeutforbund, tidligere førstelektor NTNU, Ergoterapeut
Dette innlegget ble publisert i Uncategorized. Bokmerk permalenken.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s