Gjennombrudd i forskning for hverdagsrehabilitering – jubel for COPM!


Seriøse forskere slipper visst ikke begeistringen løs – det burde de gjøre. På NSH og Helsedirektoratets konferanse om rehabilitering og habilitering ble følgeevalueringa av hverdagsrehabilitering i 46 kommuner presentert. Her har forskere fra Omsorgsforskning Vest og CHARM gjort et meget solid arbeid med bruk av ulike forskningstilnærminger for å svare på en rekke problemstillinger fra Helsedirektoratet som oppdragsgiver. Helsedirektoratets nøkterne ansvarlige for oppdraget og konferansen ga heller ingen smil, ros eller tid til å diskutere resultatene. Forskerne ble avspist med 50 minutter – her var det tema for to dager. I det minste hadde det vært greit å komme tilbake til spørsmål eller gratulasjoner på konferansens andre dag.  Jeg må bare nevne det!

Noen av deltakerne følte seg snytt – og lurte på om følgeevalueringa ikke hadde gode nyheter. Veldig bra da at rapporten ble delt ut, og gjort tilgjengelig på nettet, for her er det mye å lære!IMG_6588

Etter som jubelen ble kvalt på konferansen, slipper jeg den løs her.

I rapporten kan vi lese at aldri tidligere, heller ikke internasjonalt, har studier i hverdagsrehabilitering inkludert så mange kommuner – og vært så grundig evaluert.

  • Sammenlignet med kontrollgruppa, som fikk tradisjonell hjemmetjeneste, skårer de som fikk hverdagsrehabilitering signifikant høyere på utførelse av daglige aktiviteter i alle tre måleperiodene. Dette er jo hele hensikten med hverdagsrehabiliteringen – og kunne vært nok i seg selv av dokumentasjon! Jubel!
  • Det er interessant at de dårligst fungerende deltakerne fikk mest fremgang. Hverdagsrehabiltering er dermed relevant også for de skrøpeligste – ikke bare de med best funksjon. Følgeevalueringa dokumenterer at også personer med psykisk utviklingshemming bedrer sin aktivitetsutføring med hverdags(re)habilitering

I tillegg:

  • …skårer deltakerne i hverdagsrehabilitering signifikant høyere på tilfredshet med sin aktivitetsutføring. De skårer signifikant høyere på fysisk funksjon (og det til tross for at snittalderen er 78 år – altså svært mange svært gamle får bedret sin fysiske funksjon). De som fikk hverdagsrehabilitering skårer også høyere på andre dimensjoner som helserelatert livskvalitet og mestring.

Ikke bare det, men også:

  • Evalueringa bekrefter at kommunene har gjort kloke valg av modeller – etter som ingen organiseringsmodell peker seg ut som bedre enn andre. Dette er god budskap til kommunene som har valgt modeller som best passer dem selv.
  • Hverdagsrehabilitering dokumenters som utpreget tverrfaglig, med godt kommuneinternt samarbeid
  • Hverdagsrehabilitering er faglig forsvarlig og innføringen bidrar til styrking av det helhetlige rehabiliteringstilbudet i kommunene.
  • Hverdagsrehabilitering tilfredsstiller alle kriteriene i definisjon av rehabilitering

Når det gjelder økonomi, hadde det vært interessant å sett resultatene over lengre tid, etter som seksmåneders-perspektiv kan være litt kort. Her må vi jobbe med å forstå forskerspråket; Følgeevalueringen dokumenterer at hverdagsrehabilitering gir helseeffekt målt med QALY – altså at brukerne får bedre leveår til en kostnadseffektiv pris. Kostnaden pr QALY er kr 65.000. Til sammenligning er terskelverdien ved kreftbehandling kr 500.000 pr QALY. Alt under er kostnadseffektivt. Altså: Hverdagsrehabilitering gir kost-nytte med bedre leveår enn tradisjonell hjemmetjeneste – full jubel her også!

Dette er et gjennombrudd i forskninga – og dokumenteter at her er det bare å sette i gang for de kommunene som fortsatt sover. Følgeevalueringa er også i overensstemmelse med tidligere dokumentasjon.

Ergoterapeuter har ekstra grunn til å juble etter som COPM blir vurdert som et meget godt redskap som sikrer at hverdagsrehabiliteringen tar utgangspunkt i brukernes egne vurderinger av utføring og tilfredshet med daglige aktiviteter. Dette legger premissene for målsetting og innsats. COPM sikrer brukerstyring, som er helt sentralt i (re)habilitering.  På denne måten bidrar ergoterapeutisk metodologi til å endre hjemmetjenesten. Jeg sier det igjen – hvorfor vente med å ta i bruk hverdagsrehabilitering og COPM for andre brukergrupper enn eldre? Nå dokumenteres det at COPM er klokt og nyttig for personer med psykisk utviklingshemming – når skal dette være standard i all rehabilitering, også innen psykisk helse? Her er det mye uforløst potensiale.

Gratulerer til de mange som har deltatt i informasjonsinnhenting i de 46 kommunene – og gratulerer til forskerne i Omsorgsforskning Vest og CHARM

Om Nils Erik Ness

Tidligere forbundsleder Norsk Ergoterapeutforbund, tidligere førstelektor NTNU, Ergoterapeut
Dette innlegget ble publisert i bærekraftig, ergoterapi, Habilitering, Hverdagsliv, hverdagsmestring, psykisk helse og rus, rehabilitering og merket med , , , , , , . Bokmerk permalenken.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s