Uforløst potensiale med hverdagsmestring og deltakelse


En forutsetning er tilretteleggingskompetanse.

Perspektivmeldinga

Klikk på bildet for å se presentasjon til Finansdepartementet

Som forbundsleder ble jeg nylig invitert av politisk ledelse i Finansdepartementet for å gi innspill om hverdagsrehabilitering til Perspektivmeldinga 2017. Mitt dokumenterte budskapet var og er: Rehabilitering der vi kan, pleie der vi må. Ikke omvendt som vi ser i dag.

Begrunnelsen er enkel: Rehabilitering lønner seg for den enkelte og for samfunnet. Dessuten har rehabilitering et stort uforløst potensiale i nye brukergrupper

I Norge i dag har vi vi gode helsetjenester for forebygging, behandling og pleie. Det er likevel et stort MEN: Mange lidelser kan ikke forebygges, alle sykdommer og plager kan ikke behandles. Til nå har ikke kommunene satset nok på å tilrettelegge for hverdagsmestring for de som må leve med sine fysiske og psykiske funksjonsnedsettelser. Hverdagsrehabilitering er nå innført i 1/3 av kommunene. Selv om dette både dokumenteres som godt for innbyggerne og lønnsomt for kommunene, er det fortsatt 2/3 av kommunene som har hodet i sanden og venter med innføring.

Ergoterapeuter har frontet innføring av Hverdagsrehabilitering basert på vår metodikk med COPM som spør: Hva er viktige aktiviteter for deg? Hvordan vil du delta? Dette er godt helsefremmende arbeid som flytter fokus fra sykdom og plager til ressurser og mestring i hverdagen. Hverdagsrehabilitering tilbyr tiltak når behandling ikke er beste løsning og når pleie passiviserer,

Hverdagsrehabilitering dokumenters nå som kostnadseffektivt med forskning internasjonalt og nylig fra Voss kommune. Se faktaark til Finansdepartementet. I mai kan vi se fram til Helsedirektoratets følgeforskning fra 40-talls kommuner, som evaluerer aktivitetsutføring og tilfredshet samt økonomisk gevinst ved innføring av hverdagsrehabilitering.

Mitt innspill til Finansdepartementet er at hverdagsrehabilitering gir dokumentert helseeffekt og kostnadseffekt. Like viktig er det at denne tjenesten med tilrettelegging av hverdagsliv og arbeid kan ha stort uforløst potensiale for andre brukergrupper enn sårbare eldre. I Ergoterapeuten nr 1/2016, et temanummer om Hverdagsmestring, kan vi lese eksempler fra personer med psykisk utviklingshemming og personer med rusproblem. Oppsummert forskning innen arbeidsdeltakelse (Vilsteren m.fl 2015) viser at tilsvarende metoder med tilrettelegging av arbeidsplass gir effekt for reduksjon i sykefravær og tilbakeføring av sykemeldte.

En forutsetning for å muliggjøre denne rehabiliteringen er at kommunene har kompetanse i tilrettelegging for hverdagsmestring og deltakelse. Denne kompetansen har ergoterapeuter. Lovfesting av ergoterapeuter er bra, men det må økonomiske insitament til for å sikre innbyggerne tilstrekkelige tjenester fra ergoterapeuter

Her kan du se alle innlederne eller gå direkte til min presentasjon

 

Om Nils Erik Ness

Tidligere forbundsleder Norsk Ergoterapeutforbund, tidligere førstelektor NTNU, Ergoterapeut
Dette innlegget ble publisert i bærekraftig, ergoterapi, hverdagsmestring, rehabilitering og merket med , , , , , , , . Bokmerk permalenken.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s