Savnet av re/habilitering er stort – behov for kommuner med rehabiliterende forvaltning!


Dette er mitt muntlige høringsinnspill i Stortingets Kommunal- og forvaltningskomite 21.05.15, til Prop 121 S Kommuneproposisjonen 2016, Kapittel 11.4: Helse og omsorgsdepartementet og Kapittel 7.5.4 Kompetanse i kommunene:

Hør innlegget fom 27.30 min

Kom Kom 21.mai

Rehabilitering er i et skvis mellom blålys og pleie. Sykehjem og akutte tjenester prioriteres og innføres med klare tidsfrister, mens rehabilitering til mennesker med kroniske sykdommer og rehabiliteringsbehov nok en gang ikke er prioritert. Styrking av rehabilitering er en sentral forutsetning i samhandlingsreformen, men er ikke nevnt som del av helsetjenestene i denne proposisjonen. Den lenge ventede satsningen på rehabilitering er uteblitt.

Bærebjelken i norsk kommunehelsetjeneste har altfor lenge vært sykehjem og passiv hjelp som har kompensert funksjonstap. I de senere årene har en imidlertid avdekket at det faktisk i stor grad gis for mye kompenserende og passiviserende tjenester, der brukerne havner i det som blir kalt «hjelpefeller». Det er en hjelpefelle når brukere får hjelp til å gjøre ting de selv kan klare med trening eller tilrettelegging. Alle er tjent med å bidra med en snuoperasjon der en gir en rehabiliterende innsats der det er mulig, supplert med pleie og sykehjem der det er nødvendig. Bærebjelken bør være rehabilitering ikke sykehjem.

Det positive er at det skjer endringer; Ifølge NRK Sørlandet, er det en «stille revolusjon» i norske kommuner – en revolusjon som har kommet mye lengre i Danmark, England og Skottland, gjerne kalt hverdagsrehabilitering eller reablement. Over 110 norske kommuner er nå i gang med hverdagsrehabilitering. Hverdagsrehabilitering spør den enkelte hva som er deres viktigste aktiviteter – og utløser ressurser ved å legge til rette for og helt konkret trene på de betydningsfulle aktivitetene.

Dette er en tverrfaglig arbeidsmetode der ergoterapeuter kartlegger samt veileder hjemmetjenestene sammen med fysioterapeuter og sykepleiere. Dette er en vinn-vinn-vinn situasjon, der det dokumenteres at

  • brukerne er fornøyde og mer selvhjulpne,
  • helseteamet er fornøyd med arbeidsformen, og
  • kommunene sparer omsorgstjenester og utsetter institusjonsbehov.

Arendals satsning på hverdagsrehabilitering viser at 48% av brukerne i hverdagsrehabilitering ble selvhjulpne, 36% hadde behov for mindre hjelp (2014). Tilsvarende resultater rapporteres fra Kristiansand, Stavanger, Malvik, Bodø, Voss med flere. Internasjonalt utvides nå satsningen på hverdagsrehabilitering til flere brukergrupper – også med psykososiale utfordringer (eks personer med demens, psykiske lidelser og rusproblem, kols, vanskeligstilte familier).

Kommuneproposisjon burde i mye større grad ivaretatt tjenester som utløser ressurser hos brukeren, familien og nettverket rundt. Hvordan kan kommunen videre bygge en bærekraftig helse og velferdstjeneste? En kommune med rehabiliterende forvaltning, som Odense kaller det.

Norsk Ergoterapeutforbund støtter en satsning på kompetanseutvikling i kommunene. Vi løser ikke dagens utfordringer ved å gjøre mer av det man alltid har gjort. Tjenestene og kompetanseprofilen må tilpasses nye utfordringer og behov, blant annet økt kunnskap om rehabilitering og støtte til hverdagsmestring og tilrettelegging i hverdagslivet. Det er behov for større tverrfaglig bredde. Ergoterapeuter har ofte blitt prioritert sist. Det er forunderlig når vår oppgave er å utløse ressurser ved å gjøre folk i stand til å mestre egne gjøremål i hverdagen, gjøre hverdagslivet mulig.

Derfor et hjertesukk avslutningsvis i denne sammenhengen: Det er et stor paradoks at meldinga om primærhelsetjenesten ikke foreslår å lovfeste ergoterapeuter i primærhelsetjenesten!

Som i innspillet til Unio mener vi det bør øremerkes 500 millioner til opptrappingsplan for rehabilitering i 2016

Morsom 7 min tegnefilm om nytten av en rehabiliterende kommune, Glasgow:

Om Nils Erik Ness

Tidligere forbundsleder Norsk Ergoterapeutforbund, tidligere førstelektor NTNU, Ergoterapeut
Dette innlegget ble publisert i psykisk helse og rus, rehabilitering og merket med , , , , , . Bokmerk permalenken.

2 svar til Savnet av re/habilitering er stort – behov for kommuner med rehabiliterende forvaltning!

  1. Glasgow`s Reablement Service har virkelig vist hva det går an å få til. Så bra!

  2. Randi W. Aas sier:

    Veldig bra innlegg- kjenner igjen argumentasjonen fra nittitallet, men i mellomtiden har hverdagsrehabilitering gjort sitt inntok, spesielt takket være Ergoterapeutene. Det utgjør kanskje det som blir tungen på vektskålen nå

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s