Tverrfaglig dugnad for eldreomsorgen


Norsk Ergoterapeutforbund er glad for blogginnlegget om hverdagsrehabilitering fra leder i Norsk Sykepleierforbund Eli Gunhild Bye, og enig i hennes bekymringer. Når noe nytt skal innføres, spesielt når det dreier seg om å endre helsetjenester, skal det dokumenteres med forskning og erfaring. Endringer skal ikke baseres på tilfeldige eksempel eller enkeltpersoners utspill.

Tross medias ønsker om å vise elendighet har vi en god pleie- og omsorgstjeneste i Norge. Dette er i stor grad takket være Norsk Sykepleierforbund som over lang tid har forsvart syke og svakes rett til verdig pleie og omsorg, inkludert sykehjem. Dette støtter Ergoterapeutene fullt ut. Men i eldreomsorgen gjelder mer en noen gang Ole Brums ønske om begge deler.

Eldrebølgen har ikke startet enda; i dag har vi ca 220.000 over åtti år, dette økes til  ca 320.00 i 2030 deretter fortsetter økningen. Med dagens pleie –og omsorgsdekning vil det kreve at  60-70% av alle nyutdanna jobber innen helsevesenet i framtida (Petersen i Aftenposten 2009). En uvirkelig tanke og umulig løsning. Det må tenkes nytt. Vi må ha mer nyanserte tjenester for eldre; noen trenger pleie og omsorgstjenester andre forebyggende og rehabiliterende tjenester inkludert velferdsteknologi.

Hverdagsrehabilitering  er noe mer enn å bo lengst mulig i eget hjem. Det dreier seg om å delta aktivt i eget liv lengst mulig. Til det må en utvikle en tverrfaglig mestringskultur. Ideen er ikke ny, men startet i Østersund i 1999 godt dokumentert i læreboka ”Hemrehabilitering: vad, hur och för vem” (Månsson 2007). Et søk gir mange treff på vardagsrehabilitering/hemrehabilitering. Spesielt kan en merke seg studien som sammenligner ”hemrehabilitering” i tre kommuner i Kronoberg (Gustafsson m.fl 2010). Fredericia er den danske kommunen som best har dokumentert sin omlegging  til hverdagsrehabilitering med følgeforskning fra Dansk Sundhedsinstitut. Derfor blir ofte Fredericia nevnt som eneste eksempel. Så og si alle danske kommuner legger om til hverdagsrehabilitering. Den danske ergoterapeutforeningen har egen oversikt med rapporter fra kommuner med ”Træning i plejen”.

Det er altså over 10 års erfaring med hverdagsrehabilitering i våre naboland, som dokumenterer tilfredshet og bedret funksjon hos borgere og tilfredshet hos medarbeidere.

Kan hverdagsrehabilitering brukes i Norge? Vi har i alle fall de samme demografiske utfordringer som våre naboland. Forskere ved Høgskolen i Sør-Trøndelag dokumenteter eldres aktivitet og deltakelse og hvordan den påvirkes av eks nærpersoner, helsepersonell og organisering av tjenester. En oversiktsartikkel ved dr Kjersti Vik beskriver dette i Ergoterapeuten nr 1 (2012). Forskning sier at de eldre ønsker å klare seg selv, de ønsker ikke sykehjem, de kjenner seg ikke igjen i elendighetsbeskrivelsene og tjenestene legger ikke tilrette for å støtte mestring.

Norsk kommunal helsetjeneste er forskjellig fra dansk og svensk, noe Otterstad har omtalt i to artikler i Sykepleien (nr 8 og nr14, 2011).  I Norge har vi bygd opp en solid pleie- og sykehjemstjeneste sammenlignet med Danmark og Sverige. Sammenlignet med nabolandene mangler Norge tverrfaglighet i rehabilitering og en satsning på ergoterapeuter og fysioterapeuter. I Norge mangler 140 kommuner ergoterapitjeneste (Norsk Ergoterapeutforbund 2011). Forskjellen viser seg tydelig i antall terapeuter. Norge har 7 ergoterapeuter pr 10.000 innbyggere mens Danmark har 13 og Sverige 11 (World Federation of Occupational Therapist 2012). Om vi skulle komme på nivå med våre naboland må vi ha 2000-2500 ergoterapeutstillinger. Dette er ikke langt fra den tredoblingen av antall ergoterapeuter i kommunene som NOU 2011:11 Innovasjon i omsorg foreslår; dvs ca 2000 flere ergoterapeuter. Bl.a. fordi Norge ikke har denne tverrfagligheten har vi heller ikke prøvd ut denne modellen i Norge tidligere.

For å sikre kvalitet er det nå viktig at utprøving av hverdagsrehabilitering bygger på forskning og erfaring som faktisk eksisterer.  Det er samtidig viktig å dokumentere forsøk i Norge, helst med følgeforskning.

Ergoterapeutene gleder seg til videre dugnad i norske kommuner og ser fram til å samarbeide med Norsk Sykepleierforbund, Norsk Fysioterapeutforbund og andre. Vi er enig med Bye i at tjenesteutvikling må funderes på forskning, selv vil jeg bruke begrepet kunnskapsbasert hverdagsrehabilitering. Ergoterapeutene deler også Byes bekymring for at politikernes økonomiske argumenter blir viktigere enn å utvikle en kvalitativ god tjeneste. Her må vi sammen argumentere for kvalitativt gode tjenester for de eldre.

Om Nils Erik Ness

Tidligere forbundsleder Norsk Ergoterapeutforbund, tidligere førstelektor NTNU, Ergoterapeut
Dette innlegget ble publisert i Uncategorized og merket med , . Bokmerk permalenken.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s