Hva er hverdagsrehabilitering?


Hverdagsrehabilitering er på vei inn i norsk helsetjeneste. Mange kommuner viser nå interesse og noen har startet, eks Voss kommune. Det er derfor flott at Norsk Ergoterapeutforbunds Representskapsmøte vedtok å prioritere satsning på hverdagsrehabilitering siste uke. Forbundet møter støtte og interesse i HOD, KRD, UNIO, KS og enkeltkommuner for hverdagsrehabilitering. Interessen tar raskt av; bare for ett år siden var ikke begrepet i bruk. Det er likevel på høy tid med satsnig på rehabilitering. Våre naboland er allerede langt foran oss i innføring av hverdagsrehabilitering. I Sverige kalles det hemrehabilitering, godt beskrevet i boka Hemrehabilitering –vad, hur och för vem? (Månsson 2007) . I Danmark har begrepet vært anvendt noen år der hverdagsrehablitering nå innføres i så og si samtlige danske kommuner. Ofte knyttes hverdagsrehabilitering til Fredericia kommune som har gjennomført ordningen og gjort grundig dokumentasjon av effekt.

Nye begrep kan fort utvannes, en risikerer at alt blir hverdagsrehabilitering.  Det er derfor viktig å klargjøre hva som kjennetegner hverdagsrehabilitering:

1.    Innsats ved funksjonsfall

Dette er tidlig innsats som også forbygger forverring og økt passivisering. Hverdagsrehabilitering tilbys når noen får et funksjonsfall pga, alderdom, sykdom eller skade. Tilnærmingen er særlig omtalt i forhold til eldre, men tilsvarende prinsipper er aktuelle for yngre mennesker for eksempel ved overganger i livet; arbeidsrehabilitering, utflytting i eget hjem, overgang til ny skole osv.

2.    Vurdering av rehabilitering før pleie

Hverdagsrehabilitering tilbyr vurdering av hva den enkelte kan lære å mestre selv før ev pleie settes inn. Det tilbys tilrettelegging og trening der en kan, pleie der en må. Dette krever nært samarbeid mellom sykepleiere, ergoterapeuter og fysioterapeuter.

3.    Tar utgangspunkt i det brukeren synes er viktig

Hverdagsrehabilitering er vellykket når en tar utgangspunkt i den enkelte brukers lyst, ønske og motivasjon. Innsatsen starter med en kartlegging av brukerens egne ønsker og mål. COPM er et sentralt redskap som starter planlegging av rehabiliteringsinnsatsen. COPM tar utgangspunkt i hva den enkelte synes er viktig å mestre og  gir mulighet for å dokumentere effekt etter avsluttet tiltak.

4.    Gjenoppbygger brukerens hverdag

Med utgangspunkt i brukerens ønsker (COPM) lages et treningsopplegg  (individuell plan) som følges opp av tverrfaglig team i samarbeid med brukeren. Tiltakene støtter ønsket livsstilsendring hos brukerens, dens familie og nærpersoner

5.    Skjer i nærmiljøet

Treninga og tilrettelegging skjer i de omgivelser brukeren lever og gjør sine hverdagsaktiviteter. Dette kan være hjemme eller i sosiale sammenhenger utenfor hjemmet, for eksempel handle på nærbutikken, komme seg til dagsenteret, bibliotek- og kafebesøk. Ved å lære i naturlige omgivelser forenkler en utfordringer med overføring og generalisering av læring

6.    Er tverrfaglig

Ergoterapeuter og fysioterapeuter er pådrivere  (”motorer”) i hverdagsrehabilitering sammen med sykepleiere. Hjemmetrenere og pleiemedarbeidere er sentrale utøvere som deltar i det daglige treningsopplegget under veiledning.  Dette krever et tett samarbeid mellom rehabiliteringstjenesten, hjemmetjenesten og hjemmesykepleien.

7.    Har felles definert målsetting og en felles metodikk i teamet

Det tverrfaglige teamet har felles  fysisk ”base” som forenkler fellesmøter der en kontinuerlig diskuterer og reviderer opplegget

8.    Er tidsavgrenset forløp med konkrete delmål

Hverdagsrehabilitering er basert på en intensiv innsats i oppstarten, og gradvis avvikling av opptrening etter som aktivitetsfunksjonen bedres. Delmålene knyttes til konkrete gjøremål og aktiviteter

9.    Krever forankring i ledelsen

Hverdagsrehabilitering krever forankring i politisk ledelse fordi det innledningsvis krever ressurser for igangsetting og opplæring av teamet. Det krever i tillegg faglig ledelse som støtter tverrfaglig samarbeid

10. Er eksempel på metodisk arbeid i samsvar med samhandlingsreformen

Her inngår brukerstyring, samordning mellom spesialist- og kommunehelsetjenesten, tverrfaglig samarbeid og felles mål.

(Kom gjerne med innspill og kommentarer for å gjøre disse punktene bedre!)

En felles tverrfaglig rapport med ”viden og anbefalinger” er utarbeidet av fra Dansk Sundhedsinstitut , ev kan du finne mer informasjon på Ergoterapeutforbundets nettsider.

Hverdagsrehabilitering er tverrfaglig, hver yrkesgruppe bidrar med sin kompetanse. Ergoterapeuten bidrar bla med COPM, funksjonsvurdering, aktivitetsanalyse, ADL-trening, tekniske hjelpemidler og velferdsteknologi. Denne videosnutten gir eksempler på ergoterapeutens arbeid:

Om Nils Erik Ness

Tidligere forbundsleder Norsk Ergoterapeutforbund, tidligere førstelektor NTNU, Ergoterapeut
Dette innlegget ble publisert i Uncategorized og merket med , , , , , , . Bokmerk permalenken.

4 svar til Hva er hverdagsrehabilitering?

  1. Takk for innspill Hanne! Kanskje organisatoriske endringer må tydeliggjøres i eget punkt? Hverdagsrehabilitering krever jo ganske store grep før det fungerer. Skal tenke på det. Ellers er jeg enig i kommentaren om videoen… var bare fristene å krydre med illustrasjon. Til nyttår kommer Ergoterapeutforbundet med ny frisk visuell profil – og nye bilder fra hverdagslivet!

    • Hanne Tuntland sier:

      Hei igjen
      Jeg glemte et vesentlig poeng som jeg synes er så viktig at det bør få et ekstra punkt. Det er den annerleres ressursbruken denne rehabiliteringsmodelen forutsetter. Ressursbruken er svært omfattende og intensiv i starten og trappes ned etterhvert, for helst å kunne avsluttes helt etter en stund. Dette er et av flere kjennetegn som skiller denne typen rehabilitering fra det man alltid har holdt på med i kommunehelsetjenesten.

      • Som du har kommentert til meg etterpå (utenfor bloggen) så er dette inkludert i punkt 8. Likevel er det greit med kommentaren din fordi det gir en tilbakemelding på om kjennetegnene er tydlig nok beskrevet. Takk for innspill.

  2. Hanne Tuntland sier:

    Flott Nils Erik, jeg synes at du har grepet fatt i mye av essensen i begrepet hverdagsrehabilitering slik jeg oppfatter det. Jeg synes at dine 10 punkter er mye bedre enn det danske ergoterapeutforbundets 10 punkter. Flere av disse punktene er for generelle og står for en utvanning av begrepet slik jeg ser det. Vi må passe oss for at ikke alt som kommuneergoterapeuten tradisjonelt har gjort, nå omdøpes til hverdagsrehabilitering. Jeg synes at det danske forbundet har gått i den fellen. Videoen som du har lagt ved, får ikke frem det tverrfaglige elementet ved hverdagsrehabilitering. Den viser mer hva ergoterapeuten gjør og alltid har gjort for hjemmeboende eldre.

    Jeg tror at Fredericia kommune kan vise til effekt av hverdagsreabhilitering fordi de har forettatt noen avgjørende organisatoriske grep. De brukes selv betegnelsen organisasjonsutvikling om endringen. Det det har gjort er at de har opprettet en tverrfaglig spesialenhet som kun arbeider med dette området. Dette er motiverte medarbeidere som har dyktiggjort seg på hverdagsrehabilitering. De har også hatt suksess fordi de har funnet en nisje i brukermarkedet som ikke fikk et rehabiliteringstilbud tidligere, en brukergruppe som det lønner seg å rehabilitere fordi det fører til avvikling av kostnadskrevende pleie og hjelp.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s