Hvordan har du det?


Jeg skriver langt borte fra Norge. Jeg er i Nanjing i Kina, hvor jeg i dag har reist med samme type hurtigtog som forulykket dagen før og mange liv gikk tapt. Det var faktisk utrolig godt å få sms fra min partners sønn som spør om jeg har det bra, han hadde fått med seg togulykken på nyhetene. De grusomme hendelsene er forferdelig nær og det gjør godt å få spørsmålet. I dag på søndag har nyhetene fra Norge også for alvor nådd Kina. Det spørres og snakkes  om det fryktelige som har skjedd i Norge.

Lørdag morgen (i Kina) var jeg en av hovedforeleserne ved en rehabkonferanse i Xuzhou, etter en natt klistret til skjermen på desperat søk etter nyheter fra Norge.  Her er Facebook, Twitter og nrk.no stengt. Nettsidene viste likevel mer enn BBC og CNN. Som de fleste i Norge møtte jeg en ny dag med en ny og uvirkelig forståelse av verden, og en forferdig kvalm klump i magen. Med ulyst til å arbeide, og kun ønske om å snakke om situasjonen, og finne ut om mine venner, kollegaer og familie var berørt. Det var nyhetene fra Norge som sto i hodet mitt lørdag morgen; også meldingen om at vi skal fortsette et Norge som før. Det var rart å prestere en forelesning for rundt 800 mennesker. Jeg hadde følelsen av at jeg var den eneste i salen som visste at verden var rystet og at Norges sjel skadeskutt.  Vi skal fortsette som før.

Da nyheten nådde de kinesiske kollegaene var det godt å få medfølende ord om Norge, og samtidig snakke om deres togkatastrofe samme dag. En kollega delte erfaringene og redslene etter jordskjelvet i Sechuan.

Etter som jeg sitter i styret i Verdensforbundet for Ergoterapeuter (WFOT) har medfølende meldinger, spørsmål og hilsener strømmet inn fra kollegaer i hele verden; Canada, Storbritannia, Spania, Malta, Russland, New Zealand, Australia, Chile, Nederland, Portugal, Hellas, Sverige….. Verden forstår at denne tragedien angår alle og at nordmenn direkte eller indirekte vil kjenne noen som er kraftig berørt.

Som hos mange andre var det de unges historier fra Utøy som grep meg,; Deres omtanke for hverandre og deres helt utrolige evne til å stå sammen. Og den enestående evnen til å formidle til resten av verden fra vårt lille land.

De store katastrofene og terror skjer hver dag i verden. Nå er det Norges tur til å lide. Vi må likevel fortsette som før. Også de små tragediene skjer hver dag blant oss og i familier. Også da skal vi fortsette livene våre.

Vi skal fortsette som før, men vi kan også gjøre noe annet; Spørre oftere om alt er bra. Gjør det i dag! Særlig nå. Også senere.

Om Nils Erik Ness

Tidligere forbundsleder Norsk Ergoterapeutforbund, tidligere førstelektor NTNU, Ergoterapeut
Dette innlegget ble publisert i Uncategorized. Bokmerk permalenken.

2 svar til Hvordan har du det?

  1. Tora sier:

    jeg tænkte på dig da jeg så nyheden om togulykken…..LIVET er skrøbeligt og sårbart – disse to episoderne viser med al tydelighed at vi ikke kan tage noget for givet. Det må være specielt at være så langt unna i disse dagene. Det er veldig specielt og mærkeligt – vi er chokerede og rystede i vores grundvold over det skete – og samtidig er det fantastisk flotte reaktioner i Norge – som får mig til at tro og håbe, at denne episoden er en øjenåbner for os alle. Vi kan ikke tillade os at være ligeglade med hinanden. Vi må interessere os for hinanden, være i dialog, insistere på ¨åbenhed, tolerance og rummelighed. beste hilsner Tóra

  2. Sofie sier:

    Det har vært en ubehagelig stemning hele helga, men det har vært godt å ha noen å prate med om dette. Håper alt er bra i Kina, sees på Lampeland i september! 🙂

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s