Velferdsteknologi eller teknologivegring?


De fleste av oss, uansett om vi er teknofriker eller teknologivegrere, har selvsagt fjernkontroll på TV, mobiltelefon og PC, noen har hjemmet tilknyttet alarmstasjon ved brann og tyveri. Det er likevel mange blant oss som er ambivalente i forhold til nye digitale hjelpemidler, sosiale medier og teknologiske duppeditter.

Denne vegringen aksepterer vi særlig når det gjelder brukere i nye og uønskede livssituasjoner som står overfor valg av tekniske hjelpemidler og teknologiske løsninger. En kan også akseptere denne vegringen hos familiemedlemmer og kollegaer – noen med støttende hjelp, andre med overbærenhet og irritasjon. Men vi kan ikke akseptere teknologivegring hos pysete politikere! Dette er en alvorlig ansvarsfraskrivelse.

Norge har ingen nasjonal plan for utvikling av velferdsteknologi, det tas ikke et statlig grep – denne nødvendige samfunnsutviklingen overlates til kommunene, som er for mange og for små til å løse de teknologiske utfordringene. Det er dirkete flaut om vi sammenligner Norge med satsningen på velferdsteknologi i Danmark og Skottland. Og sammenligning med disse landene er slett ikke urimelig.

Velferdsteknologi (også kalt omsorgsteknologi) er så mye; bl.a. smarte teknologiske løsninger for funksjon, trygghet, alarm og kommunikasjon både i samfunnslivet, hjemme, på arbeidsplassen og institusjon. Vi kan hente lett tilgjengelig kunnskap flere steder f.eks:

  • En ekspertgruppe under Teknologirådet, hvor bla ergoterapeut Sidsel Bjørneby deltok, har en rapport med informasjon på dette området ; Fremtidens alderdom og nyteknologi (2009) (nytt vindu). Rapporten inkluderer bl.a. oversikt på hva som skjer i andre land, og foreslår politiske tiltak i Norge, bla nasjonal strategi, økonomiske ressurser, kompetanseoppbygging, krav til kommunene og målrettetinnovasjonsbygging.
  • Teknologirådets debatthefte Klar for eldrebølgen (2009) (nytt vindu) viser også tre personer i tre forskjellige fremtidsscenarier – et utmerket utgangspunkt for diskusjoner om framtidige løsninger.
  • Deltasenteret var forøvrig tidlig ut med heftet Smarthusteknologi (2004) (nytt vindu) der bla ergoterapeutene Toril Laberg og Hilde Thygessen er forfattere.

Jobb med holdningsendring!

Jeg vil påstå at den politiske unnfallenheten er styrt av teknologivegring som skyldes manglende kunnskap og erfaring. Det er ikke slik at teknologien helt skal erstatte menneskelig omsorg og støtte – men supplere. Det er ikke slik at alle vil ha personlig hjelp – mange foretrekker å klare seg selv med teknologiske løsninger. Her er vi forskjellige. Det er også slik at den kommende generasjon eldre vil ha høy kompetanse i telefoni, IKT og sosiale media som gir en helt ny åpning for velferdsteknologiske løsninger. Ja, det er slik at velferdsteknologiske løsninger er billigere på sikt; det er jo en bonus når vi ser på alle utfordringene vi står overfor i helse- og velferdstjenesten! Les f.eks. rapportene over og del disse med kollegaer, helseledere og lokale politikere enten de er teknofriker eller teknologivegrere!

Ergoterapeuter er godt rustet!

Forbundets kurs denne uka i Teknologi og deltagelse viser ergoterapeuters kompetanse og interesse for nyere teknologi. Her er vi godt rustet, først og fremst pga vår grunnleggende fagkunnskap i å forstå samspillet mellom mennesket, omgivelsene og aktiviteter. Eller mer konkret: sammenhengen mellom person og teknologi, nødvendigheten av helhetlige vurderinger, nøye tilpassinger av teknologien og opplæring av brukeren. Dette har ergoterapeuter lang erfaring med i forhold til tradisjonell teknologi som eks bevegelseshjelpemidler.

Hilde Thygesen refererte til sin doktorgrad. Hun viste hvordan bruk av ”gammel teknologi” som eks låste dører på demensavdelinger eller feste av alarm med sikkerhetsnål på pysjamas i større grad er etisk betenkelig enn automatisk døralarm, GPS eller elektronisk varsling ved nattevandring. Gammel tenkning står i veien for ny teknologi som faktisk kan være en bedre etisk løsning.

Det ble demonstrert eksempler og vist til forskning på ny teknologi for mennesker med stor grad av nedsatt kognitiv eller motorisk funksjon, eks ALS, Cerebral parese, beinskjørhet, demens og blindhet. Her har ergoterapeuter ervervet ekspertkompetanse som kursdeltagerne mottok med stort engasjement. Når det finnes teknologiske løsninger for mennesker med de største funksjonsnedsettelser kan en bare ane mulighetene for de med mindre funksjonsvansker! Presentasjonene blir lagt ut under Konferanseinnlegg (nytt vindu) på nettsidene til Norsk Ergoterapeutforbund. Her er det mange ergoterapeuter å lære av og mye å lære om.

Utfordringene fremover er først og fremst å endre holdninger, lære av hverandres erfaringer og utvikle faglig nettverk, for eksempel:

  • Opplyse politikere om at velferdsteknologi er endel av løsningen på fremtidas utfordring innen helse- og velferd
  • Opplyse ledere innen helse- og velferd om de teknologiske mulighetene og behov for opplæring
  • Prøve ut nye teknologiske løsninger for motiverte brukere
  • Dele erfaringer og gode eksempler på teknologiske løsninger med kollegaer (det er mer en nok skremselspropaganda om at roboter skal overta helsetjenesten!)
  • Utvikle kontakter og nettverk for deling av kunnskap og erfaring, eks bruk av Debattforum (nytt vindu).

Om Nils Erik Ness

Tidligere forbundsleder Norsk Ergoterapeutforbund, tidligere førstelektor NTNU, Ergoterapeut
Dette innlegget ble publisert i Uncategorized og merket med , . Bokmerk permalenken.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s