Ergoterapi er en forutsetning for bærekraftig helsetjeneste!

Tove Holst Skyer stiller til forbundsledervalg for Ergoterapeutene, og gjesteblogger her: 

Tove Holst Skyer

21. og 22. oktober avholdes Ergoterapeutenes landsmøte. Jeg stiller til valg som forbundsleder, og jeg vil jobbe for at ergoterapi skal bli ansett som en forutsetning for bærekraftige helsetjenester.  

En ny landsmøteperiode er litt som å starte med blanke ark. Delegatene fra alle regioner vedtar et nytt landsmøteprogram og velger et nytt forbundsstyre. Mange år med systematisk fagpolitisk arbeid i hele organisasjonen, har gitt oss gode samarbeidspartnere og ført til at vi når frem med viktige budskap. Nå skal vi ta med oss det systematiske arbeidet videre.

Programforslaget som forbundsstyret legger frem for landsmøtet dreier seg fortsatt om aktivitet og deltakelse for alle. Helt konkret, foreslår vi fire strategier som skal fungere som hovedsatsningsområder for de neste 3 årene: 

  • Synliggjøre og utvikle ergoterapeuters bidrag til et bærekraftig samfunn og til bærekraftige helse- og velferdstjenester 
  • Arbeide for at innbyggerne får kunnskapsbasert ergoterapi til rett tid 
  • Fremme mestring og tidlig innsats for barn og unge
  • Arbeide for medlemsvekst og for motiverte og tydelige tillitsvalgte

Hjemmesiden til Ergoterapeuten har allerede skapt oppmerksomhet rundt forbundsstyrets forslag om å satse på barn og unge. Jeg ønsker også at forslaget om å synliggjøre og utvikle ergoterapeuters bidrag til et bærekraftig samfunn løftes frem. 

Jeg er ikke i tvil om at det er viktig og riktig å flagge bærekraftige helsetjenester høyt i den kommende landsmøteperioden! Tiåret frem mot 2030 skal sørge for oppfyllelse av FNs bærekraftmål. Dagens helse- og velferdstjenester dimensjoneres og organiseres ikke på en bærekraftig måte, og paradigmeskiftet fra hjelpe-fokus til ressursutløsende fokus går for tregt. Ergoterapeuter utløser ressursene hos den enkelte person, gjennom rehabiliterende og tilretteleggende innsats. På den måten utløses også samfunnsøkonomiske ressurser, for det er mye mer lønnsomt med flere ergoterapeutstillinger enn flere sykehjemsplasser. En ergoterapeut kan redusere, utsette eller forhindre behovet for pleie- og omsorgstjenester, og en ergoterapeutstilling i ett år koster mindre enn en sykehjemsplass i året. 

Nå gleder jeg meg til landsmøtet, hvor delegatene skal stake ut kursen for Ergoterapeutene i de neste tre årene. Jeg ser frem til høyt engasjement, slik at vi står igjen med et program som blir organisasjonens felles prosjekt frem mot 2023. Blir jeg valgt som forbundsleder, lover jeg å fortsette arbeidet for aktivitet og deltakelse for alle!

Tove Holst Skyer

Les intervju med Tove Holst Skyer her:

Les forslag til landsmøteprogram her

Publisert i Uncategorized | Legg igjen en kommentar

Regjeringa ser ikke hvordan helsetjenesten kan bli mer bærekraftig!

Ergoterapeutenes kommentarer til Statsbudsjettet:

Det er mer behov for rehabilitering enn noen gang, men regjeringa forstår ikke at dette også gir bærekraftig utvikling

Vi får flere eldre, forholdsvis færre i arbeid og lavere pensjonsinnbetalinger. Derfor må Norge legge til rette for at innbyggerne klarer å bo hjemme lengst mulig, at vi står lenger i arbeid og at flere personer med funksjonsnedsettelser kommer i inntektsgivende arbeid. Den demografiske endringen skjer samtidig med forventet nedgang i oljeinntekter og konsekvenser av koronapandemien.

I statsbudsjettet nevnes at hovedtyngden av habiliterings- og rehabiliteringstjenestene skal gis i kommunen der brukeren bor, men uten oppfølging i midler. Rehabilitering av institusjonsplasser prioriteres, men ikke rehabilitering av innbyggere. Før koronapandemien har Ergoterapeutene sammen med Unio og andre bruker- og helseforbund uttrykt bekymring for en dårlig oppbygd rehabiliteringstjeneste i Norge. Midtveisevaluering dokumenterte at opptrappingsplan for rehabilitering ikke var tilstrekkelig for å bedre denne tjenesten.

Når vi nå fortsetter å løse utfordringene ved det økende antall eldre med pleie, omsorg og institusjonsplasser, vil Norge få et uhåndterlig underskudd av helsepersonell.  Det er nettopp nå det kreves mer innovasjon. Innsatsen i helsetjenestene generelt, og i eldreomsorgen spesielt, må dreies mot tjenester som utløser ressurser. Det gir bærekraft, men ikke minst gir det fornøyde innbyggere – både blant de som trenger helsetjenester og blant de som yter helsetjenester.

I statsbudsjettet nevnes det at reduksjon av ergo- og fysioterapi i kommunen kan ha gått ut over brukere med habiliterings- og rehabiliteringsbehov, det nevnes at reformen ‘Leve hele livet’ har blitt utsatt i kommunene. Statsbudsjettet bidrar likevel ikke til å rette opp etterslepet i kommunehelsetjenesten. I Løpet av koronapandemiene har forbundets medlemmer rapportert reduksjon eller stenging av re-/habiliteringstilbud, inkludert tilrettelegging av hjem og arbeidsplasser. Dette har gitt kraftig økning i ventetid på ergoterapitjenester. Brukere som har kommet tilbake etter gjenåpningen har i tillegg tapt funksjon mens de har ventet, og mer funksjon vil gå tapt blant dem som står på ventelistene. Det betyr at flere får behov for hjemmetjenester eller institusjonsplass mens de venter. I tillegg får vi gradvis flere brukere med omfattende og langvarig rehabiliteringsbehov etter Covid-19.

Til sammen gir dette press på sykepleiermangelen og behov for institusjonsplasser. Pleietjenester er mye dyrere enn rehabiliterende tiltak.

Ergoterapeutene mener derfor

  • Det er helt nødvendig med mer satsning på forebygging, rehabilitering og tjenesteinnovasjon for å dreie mot mer bærekraftig helsetjeneste. (Vi foreslår 500 mill til rehabilitering)Det er helt nødvendig med mer satsning på forebygging, rehabilitering og tjenesteinnovasjon for å dreie mot mer bærekraftig helsetjeneste. (Vi foreslår 500 mill til rehabilitering)
  • Etterslepet i kommunehelsetjenesten må tas på like stort alvor som etterslepet i sykehusene og bevilges med øremerkede midler til innhenting. (Vi foreslår 500 mill)
  • Tross lovpålagte ergoterapitjenester mangler 60 kommuner ergoterapeut – her er det behov for rekrutteringstilskudd (Vi foreslår 50 mill)
  • Når det nå legges opp til en videre økning i studieplasser til helseprofesjonene, må dette inkludere ergoterapeuter. I perioden 2015-19 er det en økning av ergoterapeutstillinger i kommunene på 25%, og det rapporteres om manglende søkere til stillinger i Nord-Norge.
  • Det må settes av midler til utredning på rehabiliteringsområdet i lys av bærekraftig utvikling og Helsedirektoratets pågående evaluering av opptrappingsplan.

Ergoterapeutene mener for øvrig at det er viktig og riktig med:

  • økte bevilgninger for inkludering og deltakelse i arbeidslivet for funksjonshemmede og personer med psykisk uhelse, og støtter satsning på IPS-ung
  • videreføring av velferdsteknologiprogrammet
Publisert i Uncategorized | Merket med , , | 1 kommentar

Kjære første års ergoterapistudent !

Velkommen til ergoterapifaget! Ergoterapi er en utdanning det er behov for i Norge.  Vår kompetanse trengs for å få flere til å delta i arbeidslivet, og for å mestre skolehverdagen. Stadig flere må også få tilrettelagt muligheten til å bo hjemme lengst mulig.

Se hilsen på video her

Velkommen

I forhold til andre yrkesgrupper har ergoterapeutstillinger prosentvis økt mest i kommunehelsetjenesten de siste årene. I år er det også rekordøkning av søkere til ergoterapistudiet. Dette er hyggelig.

Internasjonal profesjon

Ergoterapi er en internasjonal, og mer enn 100 år gammel, profesjon. I disse dager starter det ergoterapistudenter på sitt studium over hele verden. Ergoterapeuter har et tett internasjonalt nettverk med godt samarbeid mellom utdanninger og fagforbund. Dette skjer i nordiske nettverk, med europeiske forbund (COTEC, ENOTHE) og innen verdensforbundet for ergoterapeuter (WFOT). Dette sikrer også faglig kvalitet for deg som student. Du vil raskt lære mer om den internasjonale kunnskapsutviklingen, og får mulighet til å bli kjent med internasjonal praksis, forskning og ergoterapistudenter i andre land.

Du blir det du gjør

Du kommer til å lære om mennesker og samfunn, og om samspillet mellom person og omgivelser. En ekstra gevinst er at du vil lære mye om deg selv. Du har en annen erfaring når du går ut av studiet om tre år. Vi ergoterapeuter tror at du blir det du gjør. Være derfor aktiv i studietida!

Bærekraftig utvikling

Et grunnleggende prinsipp i ergoterapi er å utløse den enkeltes ressurser, og dermed bidra til en bærekraftig utvikling. Ergoterapeuter har kunnskap om hvordan helse påvirkes av innbyggernes hverdagsaktivitet, arbeid og samfunnsdeltakelse. Ergoterapeuters kjernekompetanse innebærer kartlegging og endring av samspillet mellom personer, deres hverdagsaktiviteter og omgivelser. Med dette muliggjør vi deltakelse og inkludering i samfunnet. Vi pleier å illustrer dette med denne ‘kringla’.

Person-aktivitet-omgivelser_ny

Ergoterapeuter starter innsatsen sin ved å stille spørsmålene: Hva er viktige hverdagsaktiviteter for deg og hvordan kan du selv delta? Hvordan kan samfunnet og nærmiljøet utformes for å sikre inkludering og deltakelse?

Ved at vi gjør innbyggernes deltakelse og hverdagsliv mulig, bidrar til redusert behov for pleie- og omsorgstjenester. Denne innsatsen er helsefremmende og ressursutløsende og dermed et sterkt bidrag for en bærekraftig helsetjeneste, en bærekraftig utvikling.

Problemer med å utføre aktiviteter kan ha mange ulike forklaringer, noe du vil lære mye om. Det er ikke bare kroppslige og psykiske utfordringer hos den enkelte person som hindrer den enkelte i å delta i samfunnet. Barrièrer i omgivelsene er store, både holdningsmessig og i utforming av nærmiljøene. Her har dere mange oppgaver å ta fatt i framover, hvor vi må være i framkant i å anvende ny teknologi.

Utfordringen

Vi har alle opplevd en dramatisk barrière i de siste månedene. Pandemien, som hindrer oss å utføre mange av de aktivitetene vi liker best å gjøre i hverdagen. Spesielt aktiviteter sammen med andre. Dette er en utfordring dere nå må mestre i en ny situasjon. Studietida skal være sosial, det er kollokviegrupper, fellesaktiviteter, men også forelskelse, fest og moro. Samtidig er det også i denne tida mange risikere å bli ensomme. For mange er det første gang bosted i egen hybel, der dere må mestre innkjøp, økonomistyring og matlaging selv.

Jeg utfordrer dere til å finne sammen i felles sosiale aktiviteter som samtidig gir fysisk avstand. Veldig tidlig i studiet skal dere lære aktivitetsanalyser, der dere må finne aktivitetenes krav og muligheter. Dette kan være et nyttig redskap for dere selv nå.

En god start er å bli med i Ergoterapistudentenes egen organisasjon og dermed få flere goder fra Norsk Ergoterapeutforbund  Direkte link til innmelding her 

Jeg vil si det slik: Ikke hold sosial avstand! Hold fysisk avstand!

Lykke til med studiet!

Velkommen i vårt faglige og sosiale nettverk!

Publisert i Uncategorized | Legg igjen en kommentar

I møte med kommunal- og moderniseringsministeren

I dag ga jeg Ergoterapeutens innspill til regjeringens handlingsplan for å nå bærekraftsmålene, i møte med kommunal og moderniseringsminister Nikolai Astrup. Dette var et felles møte med Unioleder Ragnhild Lied og fire forbundsledere i Unio. 

Unio har over tid jobbet med bærekraftmålene, som også er inkludert i Unios politiske plattform. Unio, og Unio sine forbund, vil bidra til å nå bærekraftmålene på to områder; med godt profesjonsarbeid og den norske modellen med partssamarbeid. Unioleder Ragnhild Lied innledet, deretter korte innlegg fra fem forbundsledere. Her er omtale av møtet på Unio sine nettsider. 

IMG_9084I mitt innlegg tok jeg utgangspunkt i Astrups egen presentasjon i den digitale konferansen Framtidens kommuner. Der minte han oss på at det blir langt færre yrkesaktive i forhold til økende antall pensjonister framover. Om vi ikke tenker nytt innen helse- og velferdstjenestene, må 1/3 av de unge utdanne seg til pleie og omsorgsyrker. Det er helt urealistisk.

For å nå bærekraftmålene mener Ergoterapeutene at vi må tenke nytt innen helse og velferdssektoren. Vi må ha en kulturendring, med mer innovasjon, mer forskning og mer tverrfaglig innsats innen kommunehelsetjenesten.

Kulturendring og innovasjon.

Ergoterapeutene mener vi i større grad kan utløse ressurser hos innbyggerne. Helsetjenesten skal jo ikke løse alle problemer, vi må også tenke hvordan innbyggerne selv kan bidra til å mestre hverdagen og helseutfordringer. Stikkord her er: Rehabilitering, velferdsteknologi, tilrettelegging av boliger og arbeidsplasser, aldersvennlig og universelt utformet samfunn. Helsetjenesten trenger mer innovasjon, og å prøve ut nye arbeidsmetoder. Ny teknologi, spillteknologi, tingenes internett, og videokonsultasjoner kan i større grad prøves ut.

Tverrfaglighet.

Ingen enkeltprofesjon løser de sammensatte problemene mange innbyggere har, ofte med flere alvorlige diagnoser. Unios profesjoner med sykepleiere, fysioterapeuter, ergoterapeuter og forskere kan sammen bidra til å finne en mer bærekraftig helsetjeneste. Her er også partssamarbeidet sentralt.

Forskning.

Mens det er utenkelig med en spesialisthelsetjeneste uten forskningsbasert praksis, så mangler dette i stor grad for kommunehelsetjenesten. Framover må vi få mer kunnskap om hvilke arbeidsformer som gir helseøkonomiske effekter (ikke bare helseeffekter). Ergoterapeutene mener altså at vi innen helse- og velferdstjenestene i større grad må se sammenhengen mellom miljø, økonomi og sosiale forhold.

Ergoterapeutene vil bidra til å finne løsninger. Til beste for innbyggerne og en bærekraftig utvikling.

Astrup takket for innspillene og meldte det bli brede høringer og muligheter til innspill på regjeringens plan for bærekraftmålene framover der Unio blir invitert. Som tidligere digitaliseringsminister nevnte han særlig mulighetene framover med digitalisering, tingenes internett og robotteknologi. Allerede i morgen kommer det forøvrig en aktuell stortingsmelding om innovasjon.

 

Publisert i Uncategorized | 1 kommentar

Et liv som reddes, skal også leves

Ergoterapeutenes muntlige innspill til Stortingets kommunal- og forvaltningskomité om Kommuneproposisjon 2021 (Zoom-møte 19.05.20)

Gå rett til videoopptak fra høringen her.

Høring KfK 19.mai

Tove Holst Skyer og Nils Erik Ness  tilstede for Ergoterapeutene på høring i Stortinget med Zoom fra Halden og Skien

I de siste månedene har det dreid seg om å unngå smitte – og å redde liv.

Mange, hele Norge, har gjort en formidabel innsats.

I kommunehelsetjenesten har svært mange bidratt til en enorm omdisponering av stillinger og arbeidsoppgaver, uten at dette er særlig synlig i media. Svært mange innbyggere har mistet sine tjenester, uten at de har hevet stemmen nevneverdig. Det oppleves nok litt upassende å kreve ergoterapitjenester, rehabilitering, hjelpemidler eller boligtilpassing når andre står i fare for å miste livet.

Våre medlemmer har vist solidaritet, fleksibilitet og kreativitet.

Nesten samtlige av mine medlemmer har fått endret sin arbeidssituasjon. Mange har blitt omplassert. De som jobber i Nav har fått enormt mye mer å gjøre. Andre har forberedt seg til nye koronabølger. Våre medlemmer har vært utrolig kreative på å ta i bruk alternative arbeidsformer med digital teknologi for eksempel videokonsultasjoner, hjemmebesøk på video.

Men nå aner vi konsekvensene av manglende tjenester.

Fortsatt må vi redde liv, OG i tillegg må en stor gruppe få hjelp til å mestre hverdagslivet. Rehabilitering er mer enn å bevege handa, reise seg fra sittende, eller det å kunne gå.

Det dreier seg om å klare de vanligste og viktigste hverdagsaktivitetene;

Skrivegrepet for Petter, som strever med finmotorikken og snart skal begynne i 2. klasse, påkledning og personlig stell for Anna som fikk hjerneslag, komme tilbake på jobb for Tor med MS, tilrettelagt bolig og skole for Kristin med cerebral parese. I tillegg må vi være klar til å ta imot Corona-19 pasienter fra sykehus, med omfattende funksjonsnedsettelser på lunge-, muskulatur-, hjernefunksjoner.

Før koronapandemien advarte vi, Unio og flere brukerorganisasjoner, om manglende satsing på rehabilitering. Opptrappingsplanen for rehabilitering ble ikke det vi ønsket, faktisk dokumenterte Helsedirektoratet halvveis i opptrappingen en reell nedgang av rehabilitering. Eldrereformen Leve hele livet sitt krav om kommunalt planarbeid er bra. Men uten tilstrekkelige, øremerkede midler til gjennomføring risikerer vi at det stopper opp ved planer og gode intensjoner.

For å dekke behovet for pleie- og omsorgstjenester i framtida, må flest mulig settes i stand til å klare seg selv. Framtidas kommunehelsetjeneste løses ikke kun med mer av det samme. Det vil heller ikke være nok personell til å gi kompenserende tjenester akkurat slik som nå. Vi må tenke nytt og vi må utløse ressurser hos innbyggerne for å sikre bærekraftig utvikling.

Folkehelsearbeid og re/habiliterende innsats må økes opp og prioriteres, slik at selvstendighet, hverdagsmestring og arbeidsdeltakelse gir bærekraftig utvikling. Det er helt nødvendig å prioritere tjenester som utløser ressursene i enkeltpersoner, og som tilrettelegger omgivelsene slik at flere kan delta.

Norge har en betydelig underdekning av ergoterapeuter sammenlignet med for eksempel Sverige og Danmark. Det har vært økning av antall ergoterapeuter de siste årene, men vi vet det er vanskelig å få søkere til stillinger i distriktene. Ved årsskiftet var det fortsatt 80 kommuner uten ergoterapeut, tross lovfesting av ergoterapitjenester fra om med i år. Mange kommuner har lange ventelister til ergoterapitjenester.

Til sammen gir dette store geografiske forskjeller på helsetjenester i norske kommuner.

Jeg henviser til vårt skriftlige innspill der vi har forslag til merknad.

Gå til videoopptak fra høringa her: 

Høring KfK 19.mai_

I Stortingshøring fra hjemmekontor

Høring KFK

Komitéleder Karin Andersen ledet møtet fra Stortinget, mens flere komitémedlemmer deltok hjemmefra med Zoom

 

Publisert i Uncategorized | Legg igjen en kommentar

Korona – hvordan jobber ergoterapeuter nå?

En tilfeldig smakebit på hva som skjer, krydret med tips og lenker.

Bare for 4 uker siden var dette helt umulig å forestille seg. På tillitvalgtmøter snakket vi om mulighetsåret 2020, uten å ane hva som plutselig lå foran oss. Arbeidsoppgaver for ergoterapeuter er endret dramatisk på få uker.

korona-kathrine

Helsevesenet er ikke i krise, så langt har vi i Norge klart å holde bølgen under kontroll, ved å holde avstand og å prioritere intensiv pleie. Kontroll vil vi forhåpentligvis fortsette å ha. Samtidig skyver vi nå en stor gruppe med behov for ergoterapi foran oss. Etter intensiv behandling på sykehus vil mange koronapasientene ha behov for rehabilitering, for hjemmetrening og tilrettelegging. Når koronapandemien er over, står vi i fare for å få enorme ventelister.

Det er en mager trøst at det er i kriser og krig at nye oppdagelser og intervensjoner presser fram. Jeg velger å tro at helsevesenet, utdanningssystemet og befolkningen i løpet av få uker har gjort et byks på mange år i digital kompetanse. Ergoterapeuter prøver ut nye arbeidsmåter og samarbeider tverrfaglig på overraskende områder. Dette er utfordrende, slitsomt, ja skremmende. Det gir også utviklingsmuligheter. Et mulighetsrom er å finne i Helsedirektoratets dokument om prioriteringer i koronopandemien, der flere brukergrupper foreslås prioritert (Se utdrag fra teksten nederst i blogginnlegget).  Dette er nyttig bakgrunnsinformasjon for arbeidsplassene framover.

En tilfeldig smakebit på hva som skjer, krydret med tips og lenker, som også viser enorm deling i Facebookgruppene til  Ergoterapeutenes regioner.

Opplæring og klar til nye oppgaver

Noen fortsetter jobben de vanligvis gjør med noen endringer, for eksempel hjemmekontor. Svært mange får opplæring for eksempel i  smittevern, hygiene eller pleieoppgaver:

korona-opplæring

korona-kurs

Nye arbeidsoppgaver

Ergoterapeuter viser fleksibilitet og solidaritet, og bidrar med helt nye arbeidsoppgaver, for eksempel  smitteoppsporing, koronatelefon, pleie og omsorgstjenester.

Ergoterapeutene i Stavanger, her Mona Klungtveit, trekker i smittevernutstyr og bemanner luftveis-legekontoret i Stavanger, Vegard Bråtverit bidrar i hjemmesykepleien i Sola.

Korona-smittevernutstyr

korona-smitteoppsporing

Gamle oppgaver på nye måter

Det er spesielt imponerende å se hvordan ergoterapeuter svært raskt har tatt i bruk digitale kommunikasjonshjelpemidler. Mange arbeidsplasser har nå fått fortgang i anvendelse av videokonsultasjoner. Faktisk kan noe gjøres mer effektivt, for eksempel prøves det ut med ‘hjemmebesøk’ på video eller streaming.

Her er det viktig å følge Direktoratet for e-helse sin norm for informasjonssikkerhet og personvern. Hver arbeidsplass må kvalitetssikre med ROS-analyse i henhold til denne normen. Direktoratet for e-helse gir også råd på hvordan komme i gang med videokonsultasjoner

Både kommune- og spesialisthelsetjenesten gjør viktige erfaringer, blant annet er videoerfaringene fra Oslo Universitetssykehus omtalt på Ergoterapeutens nettside

Sunnaas sykehus tilbyr en utvidet veiledningstjeneste for rehabilitering, der blant andre ergoterapeuter bidrar. Her tilbys individuell veiledning til pasienter og veiledning til kommunehelsetjenestenkorona-digitalt hjemmebesøk

korona-videokonsultasjon2

korona-funkhem

Ergoterapeuter gir råd om hverdagsaktiviteter

Sju hverdagsråd

NAPHAs nettsider forteller Vegard Eide Dall om alternative arbeidsmåter for personer med psykiske problemer, eks videochat og recoverybloggen

NRK Nyhetsmorgen får vi tips av ergoterapeut om hvordan legge tilrette for arbeid hjemme 

Ergoterapeutenes sju hverdagsråd i koronaens tid er delt i rekordfart. De er omsatt til nynorsk i Vikebladet og bearbeidet til å passe lokale forhold, som i  Tysvær kommune og Trondheim kommune

I Corona Extra på Podcasten Ergotrip snakker jeg med Siv Iren og Ingunn om de sju hverdagsrådene

Ergoterapi for Covid-19-pasienter

Pasienter som har vært gjennom intensiv behandling blir nå etterhvert skrevet ut, og kan  ha behov for rehabilitering; for tilrettelegging og trening hjemme.

Norsk faggruppe for lungeergoterapeuter har tidligere laget en veileder for Energibesparende arbeidsmetoder ved lungesykdom som også er relevant for Covid-19-pasienter, dessuten finnes energibesparende tips og råd på deres hjemmeside. Også ergoterapeutene i Sjælland Universitethospital har delt relevant informasjon om Energibesparende arbejdsmetoder og hverdagsaktiviteter

Utdrag fra Helsedirektoratets prioriteringsdokument

Fra Helsedirektoratets dokument om prioriteringer i koronopandemien, (min understreking)

Spesialisthelsetjenesten:

  • Pasienter i et forløp etter nyoppstått betydelig funksjonsnedsettelse og behov for habilitering og rehabilitering prioriteres høyest. Dette kan gjelde pasienter innlagt på grunn av hjerneslag, hjerneskade, ryggmargsskade, multitraume, amputasjon, brannskade, nevrologiske tilstander og andre skade- og sykdomsforløp der manglende rehabilitering kan medføre alvorlig varig funksjonstap. Også noen pasienter i senere faser som har fått ny betydelig funksjonssvikt, bør prioriteres høyt.

  • All helsehjelp som medfører fysisk kontakt mellom rehabiliteringspersonalet og pasient, bør utsettes hvis ikke utsettelse vurderes å medføre betydelig funksjonstap. Dette gjelder også habilitering.

Kommunal helse- og omsorgstjenesten:

  • Barn og unge med spesielle behov eller familier det er bekymring for, skal følges opp.

  • Kommunal helse- og omsorgstjeneste må planlegge for å ta imot flere pasienter fra sykehus. Pasienter som skrives ut fra sykehus før de er ferdig med behandlingen skal i samarbeid med kommunen sikres god medisinsk faglig oppfølging uavhengig av diagnose og alder.

  • Hvis tilbud om praktisk bistand, dagsenter, aktivitetstiltak og lignende nedtrappes eller stenges må kommunen sikre tett dialog med bruker og pårørende om situasjonen. Hvis pårørende får større omsorgsoppgaver, må kommunen trygge dem i denne situasjonen.

  • Lavterskeltilbud i kommunene for brukere med alvorlige rusmiddelproblemer eller psykisk lidelser bør opprettholdes for å gi tilbud til de mest sårbare personene og for å avdekke alvorlig sykdomsutvikling. Forekomst av selvmordsproblematikk, psykoseutvikling og akutte stressreaksjoner kan øke i krisetider.

  • For brukere med alvorlig psykisk lidelse og ruslidelse bør det legges til rette for ambulant oppfølging i samarbeid med spesialisthelsetjenesten, som for eksempel ved ACT/FACT team.

 

 

Publisert i Uncategorized | Legg igjen en kommentar

Sju hverdagsråd i Coronaens tid

De neste dager, uker og måneder må vi endre våre rutiner, og vi må lage en helt ny aktivitetsbalanse i hverdagen. Dette gir enkeltpersoner, par og familier store utfordringer framover. Vanligvis tar vi de fleste hverdagsaktiviteter for selvsagte, de skjer automatisk i faste rutiner. Nå når vi alle må endre rutiner er dette kaotisk og skremmende, men det kan også gi ny læring. Jeg merker det allerede; jeg gjør gamle aktiviteter på nye måter jeg gjør nye aktiviteter; Jeg hilser med albu eller spark med føttene. Jeg reduserer handlebesøk og holder avstand. Jeg har hatt en flott skogtur med venner i karantene i stedet for middagsbesøk (og holder avstand). Jeg har lært nye lure muligheter med lydanlegget, podcast og smarttelefon. Og jeg har tatt fram de gamle bordspillene fra hylla, og malesaker ligger framme.

Hva er dine viktige hverdagsaktiviteter? Hvordan vil du delta?

Dette er spørsmålene ergoterapeuter alltid stiller – nå også til alle innbyggerne. I tillegg må vi spisse spørsmålene:

  • Hvordan skape mer orden i familiens hverdagskaos?
  • Hvordan kan vi delta i Coronaens tid?
  • Hvilke rutiner hindrer smitte?

Her kommer ergoterapeuters kunnskap og kompetanse om hverdagsaktiviteter og aktivitetsbalanse godt med. Utgangspunktet er at hverdagsaktiviteter er helt nødvendige for å bevare vår helse, identitet og funksjon. Samtidig, akkurat nå må vi holde fysisk avstand mellom oss. Dette vil påvirke våre hverdagsaktiviteter og vår sosiale deltakelse i lang tid framover.

Reflekter over dine hverdagsaktiviteter

Hva gjør du vanligvis på ukedager og helgedager? Hvilke sosiale, fysiske eller kognitive aktiviteter fyller du uka med? Hva må endres, tilpasses og hva kan beholdes? Om du vanligvis er på treningsstudio kan fortsatt trening skje hjemme eller ute i marka. Vi kan fortsatt sykle eller gå på tur med venner, og samtidig holde litt avstand. Dette gir en mulighet til å gjøre noe nytt sammen med venner, eller lære noe helt nytt på egen hånd.

Hvordan deltar vi i jobb og gjør innkjøp og samtidig klare å holde avstand? For noen kan det være omvendt; Det blir for nært; Det er utfordrende å være hjemme tett på familie eller venner over tid når en vanligvis har behov for mer alenetid.

Sju hverdagsråd i Coronanes tid

Nå passer det med hverdagsråd i hverdagskaoset. Og jeg lar meg inspirere og bygge videre på rådene fra min gode kollega i Danmark, leder i Ergoterapeutforeningen, Tina Nør Langaager.

1. Lag en balanse i hverdagen

Når vi må være mer hjemme er det spesielt viktig å fortsatt lage balanse i hverdagen mellom arbeid, fritidsaktiviteter og hvile. Planlegg dagene sammen i familien, lag gjerne en ukeplan. Avklar hvem barna kan leke med og hvilke aktiviteter som kan gjøres når.

2. Behold de rutinene du kan, og lær noen nye

Behold tidspunkt for å stå opp, måltider og når du går til sengs. For barna gir faste rutiner trygghet, vis barn hvordan de hindrer smitte ved å trene håndvask og nye hilsemåter. Det gir følelsen av deltakelse og trygghet. Hold kontakt med beste- og oldeforeldre på telefon eller sosiale media. Spis gjerne måltider sammen på facetime.

3. Tilrettelegg for arbeids- og skoleaktiviteter hjemme

Dersom mulig; legg tilrette for å jobbe hjemme. Dersom dere har plass er det klokt å definere et område/rom som arbeidsplass. Hjelp barna til å lage struktur på skolearbeid som fortsatt skal utføres. Dette er tiden for å lære nye måte å ha jobbmøter, eks med video. Selv skal jeg lære meg de mange muligheter med Teams. Gjøremålene hjemme skal fortsatt utføres; klesvask, rengjøring og innkjøp. Rengjøring er jo ekstra viktig (husk dørhåndtak). Kanskje er dette tida for å rydde i skap, bod og garasje? Eller male eller pusse opp et rom? Jeg er heldig som har hage, der tida for å så frø har begynt, og mye skal ryddes når vinteren slipper taket.

4. Gjør fysiske aktiviteter – og nyt naturen

Selv om du ikke lenger går eller sykler til skole og jobb, skal du fortsette med dette. Vi er utrolig heldige i Norge der de fleste bor helt tett på naturen. Om du vanligvis er fysisk aktiv vil du raskt bli rastløs, kanskje irritabel dersom hverdagen blir for passiv. Heldig er jeg som har hunder som må på tur, og jeg har bare godt av å øke opp ganghastigheten eller turlengden. Ta med barn på uteleker og skitur, snart er trampolinen i bruk og vi har vel ikke helt glemt utelekene?

5. Gjør noe morsomt og meningsfullt hver dag

Med denne alvorlige situasjonen følger også mange bekymringer. Det er derfor viktig, at vi også gjør noe morsomt og meningsfullt hver dag. La alle i familien bestemme hva hver enket mener er morsomme og meningsfulle aktivitet – dette varierer fra person til person. Nå er ikke tiden for å sette stopper på skjermaktivitet. Kanskje kan familie og venner lære nye nytt; nye dataspill, dele filmfavoritter, podcaster eller lure knep på data. På internett og Face deler museer digitale besøk og musikere streamer konserter. Let i hyller og skap; her finnes sikkert ei bok som ikke er lest, morsomme spill, tegne- eller malesaker. Med kreative aktiviteter blir det flow og vi glemmer tid og sted i lek med lyd, farger eller former.

6. Gjør noe for andre

Vi må minne, spesielt de unge, om at de fleste ikke blir alvorlig syke. Dette gjør vi i solidaritet for de av våre medborgere og familiemedlemmer som er særlig sårbare. Mange må være isolert og være mye alene i ukene framover. Tenk over hva vi kan bidra med i ukene framover, legg det inn i ukeprogrammet. Hvem kan vi ringe til?  Eller sende en melding? Hvem trenger tilbud om innkjøp? Har du familiemedlemmer eller venner som har hjemmetjeneste? Da trenger de å ha tilgjengelig flytende såpe og papirhåndklær?

7. Hold ut

Dette vil være lenge og vil utfordre tålmodigheten vår. Hold ut, det blir bedre. Det blir både gamle og nye hverdagsaktiviteter igjen

 

 

Publisert i Uncategorized | 1 kommentar

Unngå smitte – vis solidaritet!

De fleste vil ikke merke stort til koronaviruset (Covid-19), men noen du kjenner vil bli rammet hardt. Som ergoterapeuter har vi et særlig ansvar for de personene vi møter, som ofte er i en sårbar gruppe.

Corona

Flat ut smittekurven, så vi unngår stort press på helsetjenesten

 

En stor epidemi vil føre til et voldsom trykk på helsetjenesten, og overfylte sykehus kan fortrenge nødvendig hjelp for personer med andre lidelser f.eks hjerteinfarkt og kreft.  Det er derfor viktig å forsinke smitten i befolkningen, slik at vi unngår det værste trykke på helsetjenesten og spesielt sykehusene.

Følg rådene:

Wuhan shake

  1. Lær deg god håndvask. Bort med smykker og klokker! Tren håndvask med barna.
  2. Det er kult å hilse Wuhan-shake, albu-dult eller andre kreative hilsninger. Det er ikke uhøflig å ikke håndhilse.
  3. Vis hensyn til hverandre og hold avstand.
  4. Overhold karantebestemmelser! Les hvorfor her
  5. Følg anbefalingene fra helsemyndighetene. Hold deg oppdatert på råd fra FHI
  6. Hold deg hjemme fra jobb og unngå samlinger/sykebesøk/offentlig transport om du er syk eller kan være smittet. Har du mulighet til det, så reis utenfor rush eller ha hjemmekontor
  7. Vis hensyn til hverandre og hold avstand
  8. Ikke få panikk

Det er viktig at vi ikke bagatelliserer faren fordi dette ikke rammer majoriteten av innbyggerne. Vær derfor solidarisk!

Publisert i Uncategorized | Legg igjen en kommentar

Bærekraftmålene – Leaving no one behind

‘Ingen skal utelates’ er hovedprinsippet i bærekraftmålene.

Jeg er stolt over at vi i Unio er i forkant som fagbevegelse i å bygge den politiske plattformen på bærekraftmålene. Også Verdensforbundet for ergoterapeuter (WFOT) har vært tidlig ute med å vektlegge bærekraftig utvikling med ulike dokumenter (se egne oversikt nederst), og Ergoterapeutene har i sitt landsmøteprogram for 2017-2020 som hovedmål at forbundet skal arbeide for et inkluderende og bærekraftig samfunn

Bærekraftmålene

Helse- og velferdsfagene utgjør ikke de tunge profesjonene når det gjelder karbon og miljøgifter, og kan derfor lett forledes til å avgrense tiltakene til reduksjon av jobbreiser, bruk av videomøter, reduksjon av medlems-gadgets og papirbruk. Det kan være en fare for at vi gjør en ansvarsfraskrivelse ved å ikke se bredere på en bærekraftig utvikling. Jeg vil derfor løfte betydningen av en bærekraftig helsetjeneste.

Helse- og velferdsprofesjonene har et særlig ansvar for å tydeliggjøre at bærekraftig utvikling ikke bare handler om karbonutslipp, men hviler på samspillet mellom tre grunnpilarer:

  • Miljøforhold (karbonutslipp)
  • Sosiale forhold
  • Økonomiske forhold

Et eksempel fra virkeligheten

På tillitvalgtkurs nylig fanget jeg opp denne historien: Om han som bodde alene og måtte bruke nødalarm for å gi beskjed om dobesøk. Pleiepersonalet måtte kjøre i 10-12 minutter for å hjelpe. Dette skjedde flere ganger i døgnet. Tilfeldig ble dette fanget opp og vurdert av ergo- og fysioterapeut, som med tilrettelegging og trening fikk brukeren helt selvhjulpen. En diskusjon blant de tillitvalgte bekreftet dette med flere eksempler. Dette peker ikke på en bærekraftig helsetjeneste, men et dårlig brukerforløp, for sein innsats, manglende og tilfeldig tverrfaglighet, og unødig bilkjøring.

Ingen skal utelates

Når et av hovedprinsippene i bærekraftmålene er at ingen skal utelates inkluderer dette personer med funksjonsnedsettelser, eldre, og sårbare personer som faller utenfor i samfunnet vårt.  Dette handler om å utjevne sosiale forskjeller (mål 1 og 10), om universell utforming, aldersvennlige samfunn, skoler, boliger og fellesarealer med smarte løsninger der vi alle kan delta lengst mulig (mål 4 og 11), arbeidsdeltakelse for de som faller utenfor på grunn av ‘hull i CVn’ eller funksjonshindringer (mål 8), og om tverrfaglighet og bryting av siloer for å sikre samarbeid for å nå målene (mål 17).

Jeg vil særlig nevne bærekraftmål 3, Sikre god helse og fremme livskvalitet for alle, uansett alder. Dette angår behandling og palliativ omsorg, men i høyeste grad også rehabilitering, forebygging og helsefremming. WHO har blant annet tatt initiativ til Rehabilitation 2030 og ser dette i sammenheng med bærekraftmål 3. God helse

Fire prinsipper for bærekraftig helsetjeneste

Og hva er en bærekraftig helsetjeneste?

Jeg har latt meg inspirere av en tverrfaglig kampanje; The Campaign for Greener Health Care i Storbritannia, som har identifisert fire prinsipper for bærekraftig helsetjeneste (Frances Mortimer, 2010):

  1. Forebygging og helsefremming
  2. Empowerment, opplæring og egenmestring (rehabilitering)
  3. Effektive og gode forløp (sykehus-kommunehelsetjeneste-sivilsamfunn)
  4. Redusert karbonutslipp

Noen eksempler på bærekraftige løsninger

Med utgangspunkt i disse prinsippene er det oppmuntrende å vise til eksempler i Norge hvor det skjer mye allerede for å utvikle en bærekraftig helsetjeneste. Og ergoterapeuter er i høyeste grad er med. Dette må vi bare ha mer av:

Hverdagsmestring og hverdagsrehabilitering dreier seg om å aktivere ressurser for deltakelse og egenmestring. Dette dokumenteres som ønskelig og tilfredsstillende for den enkelte bruker og for helseteamet involvert, samtidig kostnadseffektivt for kommunene.

Tidlig innsats Gode eksempler er innsats i skole- og helsestasjoner for å hindre utenforskap, forebyggende og helsefremmende hjemmebesøk samt frisklivsarbeid. Flere kommuner har vektlagt tidlig innsats fra ergo- og fysioterapeut for eldre for å finne løsning med egen mestring før kompenserende hjemmetjenester. For eksempel tilrettelegging og trening i å mestre støttestrømper, dobesøk og dusjing som er noen av de vanligste praktiske utfordringene

Tilrettelegginger for å bo hjemme lengst mulig utsetter kostnadskrevende institusjonsopphold. Dette kan for eksempel være enkle tilpassinger av bad, kjøkken og inngangsparti.

Teknologiske løsninger, for å lette sosial kontakt og kommunikasjon, hverdagsaktiviteter med velferdsteknologi eller effektiv opptrening med spillteknologi. Med spillteknologi kan terapeuten trene med flere brukere samtidig, eller kommunehelsetjenesten kan følge opp trening fra spesialisthelsetjenesten. Dette viser seg å gi mer effektiv trening som supplementet til direkte terapeutkontakt. Mange eldre med demens som bor alene kan ha nytte av GPS, spesielt dersom de lett går seg vill på tur. Igjen er Trondheim i forkant og har med hell utprøvd GPS til personer etter grundig funksjonsvurdering av ergoterapeut. Dette gjør at personen kan bo lenger hjemme, i tillegg kan kommunen utsette eller slippe kostnader til sykehjemsplass. Endelig, etter lang innsats fra Ergoterapeutene, blir prosessen med hjelpemiddelsøknader digitalisert. Det er nesten ufattelig at søknadsprosessen til nå har skjedd ved hjelp av kopimaskin, papirbrev og å skrive gjentakelser av den samme informasjonen.

Gode forløp Det dreier seg om gode forløp for den enkelte bruker, jamfør læringsnettverket ‘gode pasientforløp’ som spør ‘hva er viktig for deg?’ Men dette dreier seg også om å sette inn riktig kompetanse til riktig tid ved å følge Lean-prinsipper og tjenestedesign. Her dreier det seg ikke bare om forløp mellom spesialist- og primærhelsetjenesten, men også samarbeid med sivilsamfunnet, med NAV, fritidsorganisasjoner, skole mm. Samfunnsbasert rehabilitering i Indre Østfold er et godt eksempel på gode rehabiliteringsforløp.

Hva kan vi gjøre?

Vi må alle gjøre vår del for en bærekraftig utvikling, alt teller. Vi kan

  • spørre den enkelte: Hva er dine viktige aktiviteter? Hvordan vil du delta i livet ditt?
  • se den enkelte person som en deltakende ressurs og ikke som passiv pasient
  • finne de effektive løsningene for ressursutløsing, og bidra til frigjøring og deltakelse
  • utvikle delingskultur
  • sikre gode samarbeidsformer og bryte silotenkning
  • finne de gode, effektive og trygge forløpene

Hva mener du?

Ergoterapeutene skal lage et standpunktdokument i 2020 med utgangspunkt i bærekraftmålene. Vi vil gjerne ha dine innspill og gode eksempler, her eller til post@ergoterapeutene.org (Merk emnet med Bærekraftmålene)

Mer å lese her

 

Publisert i bærekraftig, deltakelse, ergoterapi, politikk, teknologi, tilrettelegging, trening | Merket med , , , , , , , | Legg igjen en kommentar

Flott feiring av #ergoterapiensdag #worldOTday over hele landet!

Takk for aktivitet og deltakelse, ergoterapeuter! Jeg er overveldet over innsatsen og synliggjøringen i sosiale media! Trykk på kartet og se de kreative markeringene over hele landet og les min leder i Ergoterapeuten nr 5/2019

Ergoterapiens dag 2019Leder Ergoterapeuten nr 5 2019

Publisert i Uncategorized | Legg igjen en kommentar